Nasjonalgalleriet 12.6. – 4.10. 2015 Hannah Ryggen: Verden i veven
Hannah Ryggen (1894 – 1970) var en ruvende skikkelse innen norsk bildekunst. Hun var opprinnelig svensk men møtet med maleren Hans Ryggen førte til at hun flyttet til Ørlandet i Trøndelag i 1924. Der levde hun i store perioder hovedsakelig som småbrukerkone. Det var først etter krigen og de siste årene årene fram til sin død at hun for alvor ble skikkelig kjent.
Vevkunsten har lang tradisjon i Norden som i alle land. Store gobeliner og bildetepper har vært laget helt siden menneskene lærte seg å karre ull og spinne. Noe av denne teknikken lærte hun først hos sin mormor i Skåne. Hannah Ryggen ble etterhvert anerkjent som kanskje vår fremste bildeveverske.
Utstillingen er Nasjonalgalleriets store sommerutstilling. Den gir et omfattende og bredt bilde av Hannah Ryggens vevkunst og bildetepper med hovedvekt på årene på 1920- og 30-tallet. Hun var sterkt samfunnsengasjert og dette avtegner seg i det hun lagde av bildekunst. Engasjementet holdt hun oppe helt til sine siste dager, eksempelvis i protest mot amerikanernes krigføring i Vietnam.
Det var særlig protesten mot fascismen og nazismen, på 30-tallet borgerkrigen i Spania og angrepet på Etiopa, som opptok henne i årene før den annen verdenskrig. Men også datidens sterke klasseskiller og nød avtegnes i bildeteppene hennes. Hun legger ofte inn seg selv, sine drømmer og visjoner i arbeidene sine. Under krigen gjorde hun noen av sine mest kjente arbeider med motiver fra motstandskampen.
Noe av det særegne ved vevkunsten hennes var at hun skapte materialet selv. Av sauene på gården fikk hun ull. Fargene ble hentet fra naturen, hovedsakelig fra planter og røtter. Hun lærte seg hvordan farger kunne oppstå ved forskjellige blandinger og prosesser. Dette gjorde at kunsten hennes i enhver forstand framsto som ekte og naturtro.
En historie fortelles hvordan hun skapte fargen blå. Ved alle besøk hjemme hos dem på gården fikk mannfolka beskjed om å pisse i en bolle. Dette satte hun så til gjæring og ut av dette fikk hun forskjellige sjatteringer av blått. En kan dermed si at alle som besøkte kunstnerparet Ryggen har bidratt til arbeidene hennes.
Teppet 6. oktober 1942 skildrer det som skjedde i Trondheim denne dagen under krigen. Flere borgere ble denne dagen skutt av tyskerne, blant annet teatersjefen ved Trøndelag Teater, Henry Gleditsch. Hun legger inn seg selv og familien i teppet hvor de drømmer om å dra over havet til England og friheten. I teppet har hun lagt inn Hitler som svever over det hele som en demon væpnet med pistol omkranset av Hamsun og Quisling. I Freiheit fra 1941 har hun laget et monument over fagforeningslederne Hansteen og Wickstrøm som ble skutt av tyskerne under den sk. ‘melkestreiken’ i Oslo i 1941.
Drømmedød fra 1936 viser hvordan nazismen og fascismen knuser alle drømmer med sine fengsler, blod og hakekors. Hennes ironiske bildeteppe om Sveriges vaklende holdning under krigen ser vi også samt et tidlig arbeid som viser et første mai-tog.
Denne utstillingen gir et flott møte med en av våre aller største bildekunstnere.
