Sesongpremiere 31.10.2002 Mozart: Tryllefløyten, med: Helge Rønning (Tamino), Tom Erik Lie (Papageno), Marita Kvarving Sølberg (Pamina), Magne Fremmerlid (Sarastro), Mari-Kjersti Tennfjord (Nattens Dronning), Rita Heigre/Trine Øien/Hege Høisæter (Tre damer), Svein Erik Sagbråten (Monostatos), Charlotte Fongen (Papagena), Regi: Erhard Warneke, Dirigent: Eivin Aadland
Årets sesongpremiere av Tryllefløyten presenterer tre hovedrolleinnehavere som Norges-debuterer i sine roller. Dette er nå en av gjengangerne på Den Norske Opera. Den har vært spilt 125 ganger, første gang i 1959. Denne produksjonen har vært spilt 91 ganger, noe oppsetningen bærer sterkt preg av.
Det som i sin tid var dristig, oppfinnsomt og frapperende er nå til en viss grad blitt forslitt og i enkelte sekvenser er scenografi og spill direkte pinlig. Dette er spesielt i landsbyen og i Sarastros borg. Og så blir man etterhvert sliten av de mange sceneskiftene som man som tilskuer oppplever som tildels unødvendige. Selv om forteppet er som et vakkert maurisk smykke.
Tryllefløyten er vel for de fleste operakjennere en forestilling de har sett flere ganger og den beholder sin popularitet på verdensbasis. Det var også den første operaen Mozart skrev på tysk, noe som den gangen var uvanlig. Historien har fabelens ingredienser og gir et vell av muligheter for utfoldelse, noe som dessverre ikke blir fulgt opp i de fleste scenene i denne forestillingen som er bundet opp i gammel regi som jeg mener å oppleve i perioder virker hemmende både i sangformidlingen og spillesekvensene. Det er mye frontal stillestående sang med unntak av Papagenos rolle som er mer lekent utformet.
Tamino synges av Helge Rønning som presenterer en noe ujevn rollefigur. I partier er han nærværende i sitt uttrykk, i andre blir det for statisk og tekst/innhold følger ikke uttrykket.
Tom Erik Lie som Papageno har sunget samme rolle i Deutsche Oper i Berlin. Han skaper en uttrykksvariert karakter som har publikumsappell og i samspill med Marita Kvarving Sølberg som Pamina og sin duett er dette finstemt gjort. Hun viser at hun mestrer både det skuespillermessige og sanglige i sin debutantrolle på operaens hovedscene etter at hun vant Dronning Sonjas Internasjonale Sangkonkurranse i 2001.
Mari-Kjersti Tennfjord synger Nattens Dronning i Oslo for første gang. Hun mangler noe av tyngden i formidlingen av ondskapen i sin karakter men synger den krevende arien uten nølen med sikkerhet men har noe igjen noe igjen på fylden.
De tre damene er både kvikt og livlig sunget og spilt av Rita Heigre, Trine Øien og Hege Høisæter. Charlotte Fongen som Papagena er både kvikk og morsom i sin rolleutforming og får spille ut sin humoristiske sans i møtene med Papageno. Hun mester det sanglige godt.
Jeg ønsker meg en ny oppsetning med Mozarts herlige musikk!
