Elskovsdrikken

Sesongpremiere Den Norske Opera 24.2.2001 Donizetti: Elskovsdrikken Linda Øvrebø (Adina), Helge Rønning (Neomorino), Tom Erik Lie (Belcore), Ketil Hugaas (Dulcamara), Tanja Leine (Gianetta), Steffan Sandtrøen Gullichsen (Gaetano), Knut Fossum (En notar), dir.: Niksa Bareza regi: Giancarlo del Monaco, for sesongpremieren: Wilhelm Sandven

Donizettis stadig like populære Elskovsdrikkenspilles igjen på Den Norske Opera. Dette er en opera som Donizetti i samarbeid med sin librettist skrev på 14 dager på oppdrag for Teatro della Canobbiano i 1832. Forestillingen var en umiddelbar suksess. Den ble populært tilegnet Milanos kvinner og har siden vært spilt på operascener verden over.

Donizetti var en virtuos i å skrive opera. Mellom 1816 og til like før sin død i 1848 skrev han tilsammen 75 operaer av ulik karakter, både komiske operaer og mer dramatiske. 

Som bagrunn for sine tekster bruker han materiale fra gresk og romersk antikk, kjente dramatiske verk, romaner og ulike tekster av eksempelvis Schiller og Sir Walter Scott. Men særlig var samarbeidet mellom librettisten Romani og Donizetti uhyre fruktbart.

Elskovsdrikken vil være kjent for Operaens publikum siden førsteoppførelsen her i 1967.

Handlingen foregår i innhøstningstiden i Italia. Den unge gutten Nemorino – Helge Rønning – er forelsket i Adina – Linda Øvrebø som er avvisende men ikke helt uinteressert. Nemorino er fortvilet og forsøker å finne en løsning på hvordan hun skal gjengjelde hans følelser. Så kommer sersjanten Belcore – Tom Erik Lie – med sitt regiment til byen. Han prøver å vinne Adina og så er dramatikken i gang.

Inn i disse forviklingene lander mirakeldoktoren Dulcamara – Ketil Hugaas – med sin ballong med remedier og miksturer av alle slag. 

Linda Øvrebø debuterer i denne rollen, noe hun gjør med stor letthet og lystig spilleglede, flørtende og koketterende med både sersjanten og mirakeldoktoren.

Instruksjonen er fintimet, noe Linda Øvrebø mestrer til fulle, spesielt i duetten med Ketil Hugaas i andre akt hvor han på sin side prøver å forføre henne og hun erter og leker med ham. Uhyre spenstig fremførelse av begge to, både sanglig og ikke minst spillemessig!

Helge Rønning har tidligere sunget denne rollen i Danmark og utførere den med spretten lekenhet og alvor. Spesielt å bemerke er ‘duellen’ med Belcore hvor han erter og driver med ham, plastisk og velberegnet utført. Hans arie i annen akt blir sunget på italiensk og blir gjennomført med varme og innlevelse.

Tom Erik Lie viser en balansert rollefigur hvor han mestrer å formidle den forførende selvsikre sersjanten iført ‘hestekostyme’ uten at dette tipper over og blir platt. Han sang godt.

Ketil Hugaas fyller den frodige og burleske rollen som mirakeldoktoren til fulle. Han lurer, forfører og bedrar med strålende fryd.

Tanja Leine som går tredje året på Operhøgskolen, debuterte i rollen som Gianetta, noe hun turnerte både sanglig og skuespillermessig med humør og utstråling.

Niksa Bareza dirigerte og gjestet Den Norske Opera for første gang. Han har lang erfaring som operadirigent ved de største operahusene og ledet orkesteret med stor oppmerksomhet og energi. 

Dette er en sesongpremiere av en eldre innstudering. Personlig har jeg sett flere tidligere oppsetninger, men denne ivaretar frydefullt både det humoristiske og dramatiske på en uvanlig lett, lekende og energisk måte. Man merker stor spilleglede fra scenen, er man operainteressert men uerfaren er denne oppsetningen noe å begynne med.

Mange av publikum var kledt i festlige og fantasifulle kostymer i anledning årets karneval. De bidro til god stemning i salen. Det var kanskje ikke bare på scenen at drømmer gikk i oppfyllelse denne kvelden.