Den Norske Opera 13.5.2006 Onegin, Nasjonalballetten, koreografi: John Cranko
Den klassiske versjonen av den fabelaktige balletten Onegin, signert den legendarisk koreograf og ballettsjef ved Stuttgartballetten John Cranko (1927-1973), hadde sist helg nypremiere i Operaen. Den tåredryppende historien om den virile Tatjana (Maiko Nishino) og den avvisende Onegin (Richard Suttie) har siden premieren i 1965 utviklet seg til å bli en av ballettens store klassikere. Det er en vakker historie, der duettene blir avgjørende. Nishino og Suttie hadde ikke helt funnet tonen på premieren, men danset likevel sterkt nok til å forsvare sine roller.
Nasjonalballettens styrke er rutinen. Onegin er krevende, og ensemblet består prøven uten å imponere. Det er noe daft og traust over det, så kanskje en moderne versjon blir det neste. Mest imponert blir man denne kvelden over en annen danser som nå endelig fikk sin store sjanse. Andreas Heise i rollen som Lenskij var aldeles praktfull, særlig i duettene. Heise gjorde seg allerede bemerket i «4 x Lightfoot/Leon,» men blomstrer nå til fulle og får sitt gjennombrudd.
En annen vinner var musikken, som i all hovedsak består av utdrag av flere komposisjoner av Peter Tsjaikovskij, fritt bearbeidet av Kurt-Heinz Stolze. James Tuggle leder Den Norske Operas Orkester til trampeklapp.
