Black Box 29.9.2004 Peer Gynt, med: Sittibancha Bampen, Nils Jakob Johannesen og Biniam Yhidego Koreografi: Øyvind Jørgensen musikk: Petter Wiik
Det er litt av en oppgave koreograf Øyvind Jørgensen har tatt fatt på denne sesongen på Black Box. “Don Quijote” og “Peer Gynt” skal presenteres i nyskapende versjoner, og teatrets publikum loves høy gjenkjennelsesfaktor både hva angår handling og fremdrift.
Ibsens klassiker hadde onsdag premiere på Store Scene. De tre danserne Sittibancha Bampen, Nils Jakob Johannesen og Biniam Yhidego, som opprinnelig kommer fra tre forskjellige verdensdeler, starter spillet allerede før publikum har fått satt seg. Kvinnelige publikummere inviteres til dans, uten at det er hensikten at dansen skal utføres. En uforståelig vri. Scenografien er enkel, men genial. Tre trekasser rommer ulike effekter som brukes underveis og fungerer godt som “Peer x 3″ sin reiseveske.
Det blir likevel vanskelig å henge med i svingene. Det er alt for mye bevegelser og de åtti minuttene føles etter hvert lange. Her savnes helhetlig tenkning og klarere definisjoner på hvordan de ulike tolkningene av Peer skal formes. Det er snakk om nyanser, men i en danseforestilling er dette alfa og omega. Heldigvis er Petter Wiiks musikk både tøff og nyskapende og er med på å holde drivet i forestillingen oppe. Publikum får også høre deler av Mor Aases død i Griegs originalversjon.
Gjenkjennelsesgraden blir derfor liten. Bampen skal berømmes for god dans og er den eneste som evner å bruke hele kroppen i sin sceniske prestasjon. Forestillingen får sitt katastrofale klimaks når flere kilo rødløk skrelles og kastes utover scenegulvet. Sluttscenen er dog svært vakker og blir dessverre danseforestillingens høydepunkt.
Forestillingen spilles frem til 3.oktober.
