Premiere 27.11.2002 Det Norske Teatret Scene 2 Misha Alperin / Mats Claesson / Terje Isungseth: Nett no – til deg som har alt utan tid, tekster av bl.a. Lorca, Andre Bjerke, Wildenwey, Piet Hein, Kjersti Alveberg, med: Nina Woxholtt, Niklas Gundersen, Ingrid Lorentzen, Arlene Wilkes, Sigrid Edwardsen, Paul Claude Henry, Christer Tornell, koreografi: Kjersti Alveberg
Kjersti Alveberg er vel den av de norske koreografene som er mest kjent fra en rekke forestillinger på danse- og teaterscener samt TV-produksjoner gjennom snart tyve år hvor hun har markert seg både nasjonalt og internasjonalt og vunnet mange prestisjefylte priser for sitt arbeid.
På bakgrunn av dette knytter det seg alltid forventninger til nye produksjoner av Kjersti Alveberg. Denne gang har hun tatt seg for temaet ‘tid’, ‘nuet’ som straks du har uttalt det allerede er passé og erstattet av et nytt ‘nu’. Hun utdyper dette temaet på flere måter både ved hjelp av egne tekster og tekstbrokker som er hentet fra en rekke kjente norske og utenlandske forfattere.
Kjersti Alveberg uttaler at det folk opplever i vår hektiske tid er at vi har alltid for lite tid og at vi ikke styrer tiden men at tiden styrer oss. Vi glemmer at det er et nytt fenomen som er menneskeskapt.
Dette gestaltes av figuren ‘All-Tid’ som spilles av Nina Woxholt på toppen av et altomfattende tidsskjørt.
Forestillingen som varer ca. åtti minutter består av en rekke ulike sekvenser som følger på hverandre i en strøm. Disse er utformet på ulikt vis, noen er formidlet via raske mekaniske repeterende bevegelser av gruppen på seks dansere – tre kvinner og tre menn. Dette uttrykket er stadig tilbakevendende i variert utforming og blir etter kort tid uttømt. Andre sekvenser består av samdans, pardans og solopartier i variert koreografi.
Spesielt Ingrid Lorentzen er en visuell opplevelse i en solosekvens i et dansant uttrykk som gjør at man fryser nedover ryggen, mister pusten og føler at man letter. Når man betrakter denne eminente utførelsen hvor hun i hver kompliserte bevegelse har et uttrykk som er ytterst formidlende og medskapende gir dette et løft for tilskueren og utløser umiddelbar applaus og bravo-rop. I en senere sekvens utført i en stor ring hengende fra taket viser hun stor akrobatisk spenst.
I andre partier har danserne tekstbrokker som formidles i tillegg til dansen. Dette er bare dels vellykket. Det er ikke alle dansere som behersker å formidle en tekst. Forestillingen har også nesten rene teatrale partier med tekst og agering. Dette blir også ujevnt fremført.
Det er både humor, ironi og mere groteske syn som formidles og dette gjøres med nerve av Nina Woxhollt. Danserne formidler sine oppgaver med energi og danseglede.
Det er beklagelig at en anerkjent kunstner som Kjersti Alveberg nå viderefører det en del dansegrupper nå de siste årene dessverre har kjørt frem: musikk/lydkulisser som er på et slikt nivå at det er skadelig for kropp og hørsel. Bassen gir resonnanse i stol og skjellett. Det er ytterst ubehagelig og man blir helt utstlitt av å sitte og prøve å beskytte seg mot dette lydinferno. Det er en undervurdering av publikum og en undervurdering av dansernes uttrykk at det skal druknes i lydbruk. Det er en lise i de partiene hvor hun bruker cello-musikk som det går an å lytte til samtidig som man opplever dansen.
