Den Norske Opera 11.11.2000: Tetley! – 3 balletter: La Ronde, Strender og Amores, Nasjonalballetten, koreografi: Glen Tetley

Endelig en ny presentasjon av Tetleys balletter. Forestillingen består av tre selvstendige ballettverk. Strender ble i 1974 spesialskrevet for Nasjonalballetten og har siden stått på repertoaret. Den var et samarbeid med Arne Nordheim som skrev musikken – Solitaire og Respons. De har også arbeidet sammen om andre prosjekter og Stormen vil jo være velkjent for de fleste. Det er også den største suksessen noengang for Nasjonalballetten.
Strender har ingen konkret handling. Danserne beveger seg i partier i kontinuerlig flytende sakte fluktuasjoner. Andre beskriver møter mellom menn og kvinner, samdans og adskillelse. Ingrid Lorentzen åpner med et soloparti hvor hun viser til fulle en beherskelsed av denne type koreografi. Hun fyller scenen med sitt intense nærvær i hver del av bevegelsesseriene. Det er en opplevelse å følge hennes uttrykksfulle utfoldelse. De andre solistene danser godt.
Det som i perioder blir noe problematisk er at danserne i de mindre partiene ikke fullfører bevegelsene slik at det blir brudd og det virker abrupt og litt masete. Dette er en koreografi hvor det kreves en intens presisjon.
Lydnivået er i deler av musikken så høy at det blir sjenerende og tar oppmerksomherten bort fra dansen på scenen. Det blir som å sitte på en konsert for samtidsmusikk.
Den andre balletten er Amores, Tetley’s nyeste verk med urpremiere i London i 1997. Norge er det første landet utenom Storbritannia hvor denne balletten vises. Dette er en ballett hvor Tetleyutdyper sitt syn på kjærligheten og relasjonen mellom mann og kvinne. Den er klassisk basert men har også uhyre krevende original koreografi hvor spesielt løft og skulpturell samfunksjon er iøynefallende.
De tre parene – Keiko Amemori og Marek Jez, Christine Thomassen og Christopher Kettnerog Beatrix Balazs og Richard Suttie – utfører pas-de-deux’er og solopartier samt kombinasjoner av samdans. Her viser Tetleyhvilken variert og dyktig koreograf han er og gir danserne et materiale som er en stor utfordring, noe disse seks dansekunstnerne behersker særdeles godt. Det er som å få en gave når man opplever danserne som er så dyktige og uttrykksfulle. Spesielt Beatrix Balazs viser både i sine solopartier og sin perfekte samdans med Suttie at hun stadig utvikler seg som danser i sitt uttrykk. Hun evner nå å fylle scenen med sin solodans i sitt fint nyansert spill.
I enkelte sekvenser kommer også det humoristiske aspektet frem i dansen.
La Ronde er fra 1987 og ble framført første gang i Norge i 1995. Her vises en runddans hvor de fem mennene og fem kvinnene går fra partner til partner. Balletten er bygget rundt disse ti pas-de-deux’ene. Temaet er basert på Schnitzlers skuespill og gir et glimt av den wienerske erotiske løssloppenheten i 1890-årene.
De ti danserne viser alle fine rolletegninger i de ulike skikkelsene de gestalter. Nuri Ribera som den prostituerte kvinnen formidler dette på en gnistrende måte. Ingrid Lorentzen viser igjen en gjennomført rolletegning som den heftige skuespillerinnen i sin samdans. Først med poeten – Mariusz Malecki – som møter henne i en finstemt tolkning og deretter med greven,Dagfinn Krogsrud.