En midtsommernattsdrøm

Den Norske Opera sesongpremiere 13.5.2000 Mendelssohn: En Midtsommernattsdrøm, Nasjonalballetten, koreografi.: Robert Sund

Dette var en sann fryd av en forestilling! Dette er nittende gangen Nasjonalballetten danser En midtsommernattsdrøm som Robert Sund har laget koreografien til på midten av 90-tallet med Mendelssohns musikk over Shakespeare’s lystige forviklingskomedie.

Her åpner forestillingen med et møte mellom Hippolata, amasonedronningen, og Tesevs, hertug av Athen. Ingrid Lorenzen karakteriserer sin rolle på en praktfull måte med sin dans med forførerisk spenst. Så skifter scenen og vi er i skogen hvor alvedronningen Titania – Jeanette Hansson – og alvekongen Oberon – Richard Suttie – har en alvorlig uoverenstemmelse i forbindelse med Titanias fascinasjon av en liten alvegutt. Dette fører med seg morsomme og friske dansesituasjoner hvor begge ved hjelp av sine kvinnelige og mannlige alver prøver å røve gutten. Inn i skogen styrter det forelskete paret Hermina og Lysander – Beata Nowinska og Christopher Kettner. For disse er alvenes verden usynlig, noe som fører til en rekke morsomme og ertende situasjoner hvor Puck – Marek Jez – står bak påfunn og lurerier.

Marek Jez leverer i denne forestillingen praktdans av beste merke, lekent, sprettent og med en danseglede og energi som er en fryd å oppleve.

Det andre paret i historien er Demetrius – Teet Kask – og Helena – Nuri Ribera. I alle forviklingene og komplikasjonene viser de en fiffig og gøyal danse- og spilleglede hvor de tar ut sitt talent, også dansemessig hvor sprang og kast, møter og avvisninger, blir fremført med finstemt presisjon og humor.

Erteblomst, en alv, danses av Sissel Aarseth med en forførende yndefull letthet og humoristisk sans i sin jakt på Puck som hun er forelsket i.

Scenen med skuespillet i skuespillet, gruppen med håndtverkere fra Athen som skal øve på Romeo og Julie, har lett for på bli litt for tam. Men i denne oppsetningen boltrer de seg i friske sprang og kast, småslåssing og erting og særdeles merkverdige fremstilling av Romeo og Julie. Det er fint å se når instruksjonen fungerer så godt som her med presisjon og sprudlende humor.

Jeanette Hansson og Rune Steen som Bottom viser begge en eminent fremførelse i scenen hvor hun forfører han – og han er litt sjenert og tilbakeholden men så absolutt interessert.

I flere av scenene er det med barn fra Operaens Ballettskole som danser en gruppe uhyre festlige og farvesterke biller og en gruppe jenter danser små alver.

Mot slutten etter forsoningen danser Richard Suttie og Jeanette Hansson en pas-de-deux som er både stilsikker, interessant koreografisk med vakre linjer og en følsom sikkerhet. En ren nytelse!

I flere scener i skogen er lyset så dempet at det er vanskelig å se hva som foregår spesielt bak på scenen. Dette er veldig uheldig spesielt med så mange barn i salen ikke vil kunne følge med.

Musikken til Mendelssohn er vakker og passer utmerket til denne balletten og solister fra Operaens kor sang godt og flere av musikkstykkene er velkjente blant annet bryllupsmarsjen. Det var deilig med orkestermusikk og ikke lydkulisser!