Urpremiere Nationaltheatret Malersalen 8.3.2002
Henrik Mestad: Nansens sønn
Henrik Mestad
regi: Morten Faldaas
Hvis en undrer seg over hva Nansens sønn innebærer i denne sammenhengen er det hans sønn Åsmund det refererer til som døde 10 år gammel da Nansen var i London. Hovedperson i dette stykket har samme navn og er opptatt av å hedre Nansen og hans innsats. For å nærme seg dette oppholder han seg i en fryseboks innstilit på nærmere minus tredve grader med oppfinnsomme finurlige løsninger på hvordan varme opp mat (“pølser i armhulene”) og undersøke hvordan kroppen rent fysisk reagerer på slike ekstreme temperaturer.
Mestad er selv ansvarlig for teksten som er sammensetninger av blant annet dagboknotater av Nansen og kapteinen på Fram samt refleksjoner og betraktninger rundt det å tåle ekstreme påkjenninger, øve opp mot og innsatsvilje i rent moderne lederstil. Dette er spekket med ordspråk, munnhell og forvridde utsagn. I tillegg klarer han ved bruk av minimale hjelpemidler å illudere kampen mot slitet i forsøket på å nå Nordpolen. I tillegg er det spekkfullt av humoristiske innslag.
Det er en opplevelse å se Henrik Mestad i slik suveren utfoldelse. Han behersker alle skiftningene og bærer dette stoffet som han formidler med en spilleglede, energi og alvor til et publikum som er med umiddelbart.
Morten Faldaas har hatt regien og det er tydelig at disse to er et fint team som også har samarbeidet tidligere.
Dette spilles ganske få ganger så vent ikke for lenge!
