KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur
Ikke mindre enn tre kjente, norske operasangere høster stor applaus i fulle hus på Brüssels prestisjetunge operascene La Monnaie om dagen. Såvel Solveig Kringlebotn som Terje Stensvold og Arild Helleland er å høre i hovedroller i Benjamin Brittens opera “Peter Grimes”.
Det er morsomt å være norsk i salen i La Monnaie i disse dager når tre av våre beste sangere briljerer sammen på denne internasjonale scenen. Solveig Kringlebotn – eller Kringelborn som hun kalles i utlandet – har mellom sine engasjementer verden rundt steppet inn i den kvinnelige hovedrollen som Ellen Orford etter at den engelske sopranen Susan Chilcott nylig døde bare 40 år gammel. Det er ikke tvil om at vår norske sopran er i en svært spennende utvikling, og det er en stor opplevelse å høre henne i denne rollen som hun synger for første gang i denne oppsetningen.
Terje Stensvold er et funn i rollen som den sindige Captain Balstrode, der hans naturlige stemmemessige og spillemessige autoritet kommer til sin fulle rett. Duetten med ham og Solveig Kringlebotn i siste akt er alene verd en flybillett til Brüssel. Arild Helleland, som her gjester Brüssel-operaen for fjerde gang, er glimrende som den riktig utiltalende pastoren Horace Adams.
Det er kanskje ikke å undres over at samspillet mellom disse tre fungerer perfekt, også sammen med den engelske hovedrollehaveren Michael Meyers alternerende med Albert Bonnema som den ulykkelige sjømannen Peter Grimes. Den norske trioen har med sin åpenbare glede over å opptre sammen satt sitt preg på ensemblet, og det har gått mer på norsk enn engelsk under innstuderingsperioden, til den kjente regissøren Willy Deckers lettere fortvilelse.
For Terje Stensvold og Arild Helleland dreier det seg om hele ni forestillinger i Brüssel og deretter fire på turné til Bilbao, mens Solveig Kringlebotn som alternerer i den kvinnelige hovedrollen har siste forestilling 14. mars.
Arild Helleland skal deretter hjem til Oslo for å avslutte en lang og variert karriere ved Den norske Opera der han har vært siden 1989. I august og september gjester han også i år Helsinki som Mime i Ringen. Deretter skal han synge i Berlin der han tidligere har vært fast tilknyttet Deutsche Oper, men denne gang på Komische Oper, der han medvirker som Sancho Pansa i Hans Zenders opera “Don Quijote de la Mancha”.
Solveig Kringlebotn fortsetter sesongen ved Metropolitan i New York i “Don Giovanni” i mai, deretter følger Dresden i Weber’s “Oberon”, videre skal hun til Japan i august i Alban Bergs “Wozzeck” og til Bastille-operaen i Paris til høsten i “Ariadne auf Naxos”. De siste sesongene har hun gjort seg sterkt gjeldende i Wagner-roller som Eva i “Mestersangerne fra Nürnberg” og Senta i “Den Flyvende Hollender”, og mye tyder på at det internasjonale publikum kan se frem til å høre henne i flere og større Wagner-roller i sesongene fremover.
Terje Stensvold har for sitt vedkommende gjort en forbløffende “pensjonist-karriere”. Ikke minst overrasket han operamiljøet ved å takke nei til selveste Bayreuth, det gjeveste av alle Wagner-ensembler, da han nylig ble tilbudt kjemperollen som Hans Sachs i “Mestersangerne fra Nürnberg” sommeren 2007. Dette ville ha blitt i meste laget ved siden av at han blir fullt beskjeftiget som Wotan i Stockholms-operaens storsatsning på Ringen-triologien i mange sesonger fremover, fra september 2005 til våren 2008, da den avsluttes med tre fulle Ringen-fremførelser i januar 2008.
Terje Stensvold som nå er frilanser på fjerde året, har et forrykende program. Allerede neste måned står han igjen på scenen i Stockholm i “Den Flyvende Hollender”, i mai skal han til Hamburg som Don Pizarro i “Fidelio”, for deretter å turnere med Den Norske Opera til Valencia og Madrid i juni før han avslutter for sommeren på Deutsche Oper i juni med to gallaforestillinger som Scarpia i “Tosca”. Til høsten synger han i Frankfurt i Alban Bergs “Lulu” og deretter på nyåret i “Die Frau ohne Schatten”. Og som ikke det var nok; i juni synger han sammen med Westdeutsche Rundfunk inn sin første plate, nettopp med rollen som Hollenderen, den rollen hvor han virkelig “tok av” fra vår hjemlige operascene og over til de internasjonale scener.
