Tekst og bilder: Torkil Baden
Manus: Mona Windvik
Musikk: Hans Mathisen
Regi: Mads Henning Jørgensen
Koreografi: Cathrine Bengtsson
Med Monica Dybwad, Fabian Christensen, Rein Alexander, Markus Tønseth, Øyvind Kjeksrud m.fl.
Lokale skuespillere og statister
Band: Petter Anthon Næss m.fl.
Forsvarets stabsmusikkorps
Arrangør og dirigent Lars Erik Gudim
Produsent Hedda C. W. Håkegård
Spilles 25.-28.juli på Torås fort, Tjøme
Det åpner overveldende med action over alt på den store arenaen. Tjenestepiker, norske soldater, tyske angripere, biler, og til og med et bombefly tar oss rett inn i en opplevelse som holder seg realistisk og spennende gjennom nærmere tre timer.
Sommertid er teatertid i Norge med all slags historiske forestillinger, enten det er Hellig Olav og andre vikinger, lokale helter og trollskap, Peer Gynt, utendørsopera, og ikke minst 2. verdenskrig.
Første offer
Oscarsborg festning i Drøbak har fått æren av å bremse den tyske invasjonen 9. april 1940. Men vestfoldingene vil med denne nye musikalen komplettere historien som begynte ved Færder. Norske militære skjøt mot en mystisk båt allerede 8. april kl. 23.02. Den tyske jageren skjøt tilbake, og skipperen Leif Welding Olsen ble livstruende skadet – krigens første offer. Dette ble et varsel både for Oscarsborg og for regjeringen som hadde krisemøte ved midnatt.
Det dødelige skuddet ved Færder blir en fjern, litt for fjern, bakgrunn for spelet som handler om de første krigsårene på Torås fort. Det ligger midt på Tjøme i havgapet, 3 mil sør for Tønsberg.
Manuset tar oss inn bak fasadene på okkupantenes brutalitet, lojalitetskrav og samvittighetskonflikter. En Romeo og Julie-historie mellom en tysk soldat og norsk pike er den gjennomgående historien.
Tyskerne angriper
Frodig regi
Det er fremfor alt den frodige regien som gjør dette til en så mektig produksjon. Humor og befriende chaplinsk parodi blandes med tragedien. Det marsjeres på kryss og tvers, og soldater truer på alle høyder. All kjøring og marsjering tyder på en imponerende tidsplan i avviklingen. Samtidig er det levende og kjempende mennesker som når frem til oss.
Sangtekstene har litt for mye «håp om en ny dag», mens dialoger og replikker har snert.
Bare få av melodien er minneverdige, men blåserklangene, i opptak og avspilt for sterkt i forhold til sangen, skaper et storslått lydbilde. Det unge kjærlighetsparet og to offiserer er drevne artister som fyller rollene med sjarme, humor og temperament. De former også sangen fint, særlig Monica Dybwad.
Befriende komikk midt i tragedien
Ny tradisjon?
Rein Alexander er tildelt en ganske uforløst rolle som forteller som leser opp fra et manus om hva som skjer i Europa. Her halter dramaturgien. Han får utfolde sin flotte røst i begynnelsen og slutten, men hans medvirkning kunne betydd mye mer i en annen rolle. Kanskje manuset omarbeides ved en senere oppsetning.
Bak oppsetningen står utrolig nok et privat initiativ fra nå 19 år gamle Hedda C. W. Håkegård, og her er det sikkert energi til å gi et bearbeidet Toråsspel en fortjent plass i norsk sommertradisjon.