Den Norske Opera & Ballett, Ghost – Ibsens Gengangere, musikk: Nils Petter Molvær, Nasjonalballetten, regi: Marit Moum Aune, koreografi: Cina Espejord
Ingrid Lorentzen har nå bevist for sitt publikum at hun tør satse på nye prosjekter uten å være redd for konsekvensene. I dansens verden må man våge å ta sjanser, stå fjellstøtt i prosessen og gå rakrygget mot sitt publikum og være stolte over hva man bedriver. Dette smitter over på dansere, medvirkende og til slutt oss i salen. Nasjonalballetten har i flere tilfeller det siste tiåret manglet denne selvtilliten. Det er derfor usedvanlig gledelig å se at den nye ballettsjefen har løftet vår nasjonale stolthet til nye høyder.
Denne høstens mest modige prosjekt er «Ghost – Ibsens Gengangere.» Ibsen sitt mektige verk danses i løpet av 70 minutter, med et andektig og betatt publikum i salen. Regissør regi: Marit Moum Aune tar med seg det beste fra teaterverden og i samarbeid med koreograf Cina Espejord har de skapt scenemagi. Med Even Børsumsin fabelaktige scenografi, Kristin Bredals oppsiktsvekkende lysdesign og Nils Petter Molvær sin tilpassede musikk er stjernelaget nevnt. Ubeskrivelig vakkert, nasjonalromantisk og Moum Aune passer på alle fallgruvene denne oppsetningen lett kunne ha havnet i.
Andreas Heise stråler i dobbeltrollen som Osvald og Osvalds far. Grete Sofie Borud Nybakken glitrer som Regine, så uttrykksfullt ansikt ser vi sjelden i balletten. Moum Aune sitt geniale grep med å bruke barn i parallellroller fremhever sårheten og de underliggende lange linjene. Mikkel Skretting (Osvald som barn) og Selma Smith Kvalvaag (Regine som barn) er rene funn på balletthimmelen. Koreografisk meget bra og innlevelsen er 100 prosent.
Om man ønsker seg en estetisk nytelse – gå å se Ibsen i Den Norske Opera og Ballett.
