Bjørvika 25.3.2014, Alveberg på drømt hav – Reise på drømt hav, Spirits, Babels barn, In One, It’s about time – Nett no!, Trancendance, Nano, Valse Triste, Reise. home…, koreografi: Kjersti Alveberg

For tretten år siden fikk publikum ved Den Norske Opera på Youngstorget, se Kjersti Alveberg sin koreografi «Reise på drømt hav» for første gang. Den gangen ble også en ballettstjerne tent, da Stine Østvold gjorde sin imponerende debut. Tiden har gått og Stine Østvoldhar utviklet seg til å bli en av ballettens mest fantastiske dansere.
I Bjørvika redder hun kvelden når Kjersti Alveberg vies en helaften på Scene 2, denne gangen under paraplyen «Alveberg på drømt hav.» Og det er fristende å si at skipet er i ferd med å synke, for det er langt mellom høydepunktene denne gangen. I alt ni koreografier vises, i tidsspennet fra 1989 til 2014.
Første del fenger lite. Nevnte «Reise på drømt hav» har utspilt sin rolle drøyt tiåret etter premieren, åpningskoreografien «Volven» preges av upresise dansere og Babels Barn (1998) er utdatert og det skjer alt for lite og meningsløsheten styrer igjennom.
Koreografien i «Spirits» er første timens eneste høydepunkt. Gaukuro Matsui og Youl Carenño imponerer stort og gjør begge fabelaktige tolkninger av alven og alter ego. Stine Østvold gir oss «øyeblikket» mot slutten, denne gang svevende over bakken. Etter hvilen starter vi opp med et fjorten minutter langt potpurri av Alveberg sin karriere. Veldig hyggelige gjensyn, men er vi på kino?
Etterfulgt av to intetsigende koreografier i «Transcendance» og «Nano» blir stumpende reddet mot slutten, igjen av Stine Østvold, i den ubeskrivelig vakre «Valse Triste» til Sibelius sine grunntoner.
Vi forventer mer av Alveberg, skal hun holde seg på tronen som en av Norges beste koreografer. Det er lenge siden OL i Albertville nå.