Den Norske Opera & Ballett 22.9.2012, Multiplicity, Forms of Silence and Emptiness, Koreografi: Nacho Duato, Nasjonalballetten

Koreografen Nacho Duato startet sin karriere i Nederlands Dans Theater, i perioden da Jiri Kylián var kompaniets sjef. Det preger Duato sitt virke frem til i dag, og er en solig grunnpilar å ha med seg når han nå har dratt østover til Russland for å revolusjonere tradisjonsrike kompanier der øst. Nasjonalballetten har valgt Duato til å signere årets første helaftens ballett på hovedscenen, der 22 av Johann Sebastian Bach sine musikkstykker gjøres om til dans. Forestillingen kalt «Multiplicity – Forms Of Silence And Emptiness» er en tirade av ulike danseuttrykk hvor man skal være både nyansert og trent, om man skal ha maks utbytte av en kveld i Operaen.
Nasjonalballetten får i denne oppsetningen virkelig vist hvilken bredde ensemblet har. Det er imponerende å se dansere av så høy kvalitet, som mestrer så mange ulike teknikker i så ulike sceniske uttrykk. Det er overveldende. 22 balletter på en kveld tærer både på utholdenheten og hjernekapasiteten. Det er mye å ta inn over seg. Det er så mye vakkert og det er også mye som kunne vært sløyfet. Det er et vågestykke å presentere en slik mengde materiale i løpet av bare to timer.
Johan Sebastian Bach sin musikk er til tider søvndyssende, og når vi i tillegg ikke får servert levende musikk blir utfordringen i største laget. Det vakreste med Nacho Duato sin måte å koreografere på er hans nærhet og enkelhet. I kontrast står kostymene (Duato, i samarbeid med Ismael Aznar), hvor barokken altfor ofte overskygger danseopplevelsen. Eugenie Skilnand blir forestillingens høydepunkt, rent danseteknisk. Renhet i bevegelsene og tilstedeværelse hos sine kollegaer.