Den Norske Opera & Ballett Bjørvika Prokofiev: Askepott , Nasjonalballetten, koreografi: Ben Stevenson
Det er syv år siden vi lot oss bergta av Maiko Nishino i tittelrollen som Askepott sist gang. Mye har skjedd siden den gang, blant annet har vi fått et nytt strålende operahus og det er derfor litt trist at den klassiske koreografien Ben Stevenson skapte for over førti år siden fremdeles står på repertoaret.
Både dansere, det norske ballettpublikum og ikke minst Askepott sitt rykte, fortjener en bedre skjebne enn hva som vises i Den Norske Opera og Ballett i disse dager. Vi husker alle Tornerose som sprøytenarkoman for en del år tilbake, kanskje Askepott vender tilbake som noe nytt og kreativt neste gang?
Dette er en altfor lik versjon av hva vi så i 2005. Maiko Nishino danser fremdeles Askepott med stor innlevelse og magiske trinn og vi får også reprise på at to mannlige dansere trakterer rollene som stesøstrene. Kári Freyr Bjørnsson gjør reprise på sin rolle fra seks år tilbake, men makkeren er byttet ut til fordel for Kristian Støvind. Et vellykket grep, men grepet er ikke nok til at vi blir lattermilde på nytt.
Forestillingens lille høydepunkt dansemessig blir en særdeles konsentrert Philip Currell som Prinsen. Han begynner etter hvert å nærme seg pensjonerte Richard Suttie, så det skal bli spennende å se hans utvikling fremover. Denne gangen gikk vår oppmerksomhet likevel til orkestergraven mesteparten av tiden.
Sergei Prokofiev sin musikk er verdt inngangsbilletten alene.
