Premiere Bjørvika 29.10.2011 Tsjaikovskij: Svanesjøen, Nasjonalballetten, Koreografi: Anna-Marie Holmes, basert på Marius Petipa, Lev Ivanov og Konstantin Sergejevs koreografi

Klassiske Svanesjøen står på høstens repertoar i Bjørvika, og nok en gang blir vi vitne til store tekniske forskjeller blant danserne. Etter premieren på Bolsjojteatret for 134 år siden har en rekke koreografer vært innom den oppsetningen vi i dag ser i Bjørvika, og den tekniske vanskelighetsgraden er veldig høy. Historien om den lille blomsterplukkende jenta som blir utsatt for onde Rothbart (Richard Suttie) og forvandlet til en svane er en av verdens mest dansede balletter. I Bjørvika er det bare Maiko Nishino som klarer å levere, men til gjengjeld leverer hun en Svanesjøen verdt billettprisen alene.

Lucas Limas hoffnarr er karakteren som er mest gjennomført, men så har da også rollen små tekniske utfordringer. Philip Currells prins blir litt blek og særlig i scenene på slottet blir det litt for mye parodi og armbruk. Richard Suttie gjør sakene sine bra som den ondes forkjemper, selv om vi hadde ønsket oss en mer intim sluttscene. Det som imidlertid trekker ned er det resterende ensemblet som ikke klarer å henge med i sine solopartier. Jeg håpet lenge at Kaloyan Boyadjiev skulle redde inn ensemblets ære, men han mislykkes også i tredje akt. Det blir halvferdig og teknisk svakt.
Orkesteret ved Øyvind Bjorå spilte veldig energisk på premierekvelden. Et høydepunkt sammen med Maiko Nishinos gnistrende prestasjon. Et lite pirk til slutt. Pausen mellom tredje og fjerde akt føles unødvendig, og man mister noe av intensiteten som man så sårt skulle hatt med seg inn i fjerde akt.