Urpremiere Den Norske Opera 25.9.2010, Årstidene, Nasjonalballetten, Koreografi: Jo Strømgren

Årstidene fikk æren av å være første urpremiére for Nasjonalballettenpå Bjørvikaoperaens hovedscene. Jo Strømgren var et naturlig valg, og dette er et genialt scenerom for koreografen mange elsker å hate. Strømgren beveger seg i tomrommet mellom teater og dans. Tomrom er kanskje ikke riktig begrep, men av og til føles det som om færre og færre tør å våge seg ut i denne kløften mellom bevegelse og skuespill. I mange år har Jo Strømgren hatt mange forsøk, men i Årstidene blir det vellykket kontrast-danse-teater som setter dagsaktuelle spor i sinnet.
Musikken er velkjent. Antonio Vivaldi sine fire årstider. Koreografien er voldsom. Det starter på behørig vis om våren, inne på en våpenfabrikk hvor det produseres raketter og annet militært utstyr. Fremst på scenen sitter en krigsfange med hette over hodet. Det oser dobbeltmoral og samfunnskritikken er skarp.
Om sommeren drar vi til Syden. Store muskler, selvbruningskrem, pupper som strutter og umotivert sex er ingredienser i en følelsesløs atmosfære. På høsten trekker vi inn i en konsentrasjonsleir med den rødglødende ovnen som midtpunkt og om vinteren feirer vi jul. Usmakelig jul, med en fabelaktig julegris som grotesk sluttpunktum.
Denne forestillingen er ikke uten mangler, og koreografien kan så absolutt finpusses i mange av partiene. Dette er likevel ikke hovedsaken, da Jo Strømgren nesten må sies å være en egen genre. Slik som Jon Fosse er i teateret. Det som er befriende lekent og innovativt med Årstidene er ensembles uttrykte entusiasme. Det smitter over på publikum.