Bjørvika 6.10.2009 Giselle, Nasjonalballetten, Koreografi: Jean Coralli og Jules Perrot, Iscenesetter: Cynthia Harvey
Nasjonalballetten dro Kulturspeilet inn fra høststormen tirsdag kveld for å vise frem en utsøkt oppsetning av Giselle. Det er snart 170 år siden premieren i Paris, men den dag i dag står denne kjærlighetshistorien som et bevis på at det finnes koreografier som kan måle seg med mesterverk skrevet for teater.
Nasjonalballetten presenterer i høst en helt ny produksjon, hvor David Walker får solide pluss for kostymer og scenografi. Likevel drukner danserne litt i kostymene i de første minuttene og det fører til at koreografien blir stillestående. Andre akt er suveren og skaper nydelige scenebilder som kler en fullsatt operasal. Maiko Nishino briljerer som landsbyjenta Giselle. Hennes tilstedeværelse og kalkulerte bevegelser er en sann nytelse. Richard Suttie er også meget sterk i tollen som Albrecht, og sammen med Nishino danses det både elegant, nært og sårt.
Likevel, der stopper også begeistringen for forestillingen. Det savnes en større bredde i Nasjonalballetten, for det savnes sterke birolleinnehavere som leverer også utenfor premierekveldene. Det er ofte på “hverdagsoppsetningene” at det tydelig skinner igjennom hvilke dansere som er kvalitetsdansere i alle ledd. Giselle avslører at det bare er Maiko Nishino og Richard Suttie som innehar denne kompetansen og Nasjonalballetten blir da utrolig sårbar. Det alterneres i rollene som Hilarion og Myrtha, så uttalelsen må sees i lys av dette, men de øvrige store rolletolkningene glimrer med sitt fravær. Det er synd, for Giselle er en praktfull historie man ved hjelp av gode enkeltprestasjoner kan løfte flere hakk. I høst blir det for stillestående, men tvihold på Maiko Nishino. Bjørvika behøver en personlighet av hennes kaliber.
