Sesongpremiere Bjørvika 24.1.2009 4X PAUL LIGHTFOOT & SOL LEÓN, Nasjonalballetten, Koreografi: PAUL LIGHTFOOT & SOL LEÓN
Nasjonalballetten har tatt med seg suksessen fra 2005 og 2007 “4 X Paul Lightfoot og Sol León” til Bjørvika, og åpner derfor det nye året med en sikker publikumssuksess. Hver gang byttes én av koreografiene ut, og for å toppe publikumsfireriet ytterligere er i år “SH-boom” valgt som avsluttende verk. Det er en fryd å oppleve disse koreografiske mesterverk også i 2009. Nasjonalballettens entusiastiske ensemble elsker disse to unge koreografene og vi ser at de trives på lang avstand. Derfor blir også nivået meget høyt og feiltrinnene bagatellmessige. Det er slik vi vil se Nasjonalballetten og det gledelige er å se at ballettsjefen nå har startet arbeidet med å presentere en bredere sammensatt rolleliste enn før.
“Softly, as I leave you” er en maraton med vakker musikk og flott bruk av scenografiske virkemidler. Maiko Nishino er nok en gang i førersetet, men det er også flott å se Paulo Arrais få en så fremtredende rolle i denne koreografien. Dette er bredden vi har etterlyst, og Arrais beviser at både presisjon og stilsikkerhet er av beste merke. Stine Østvolds “troll i eske” er også som et lite stykke mørk sjokolade. “Shutters shut” er uten tvil Kulturspeilets absolutte favoritt, denne gangen med Kristian Ruutu og Christine Thomassen som utøvere. Hvert ord har sin bevegelse, etter Gertrude Steins (på tape) skurrende “If I told him: A completed portrait of Picasso” fra 1912. En hundre år gammel innspilling gis nytt liv og koreografien som er på bare et par minutter er en av kveldens mest krevende.
Kunstnerisk fikk man sitt høydepunkt i “Subject to change” danset til Schuberts 2.sats fra “Der Tod und das Mädchen,” strykekvartett nr. 14 i d-moll. Et rødt teppe rulles ut og fire staute brautende herrer dreier og spinner på teppet slik at både Victoria Herbert og Richard Suttie kan utfolde seg i en rekke trinn og positurer. Her opplever man straks hvilken størrelse Suttie er i det norske ballettmiljøet. Hans presise fot er et skue og han vet hvordan han behandler sine kvinnelige dansere. Suttie er ingen ungdom lenger, så vi gruer oss allerede til dagen for pensjon kommer.
En komplett ballettaften ble avrundet med “SH-boom” hvor det showes både med og uten klær. En studie av hvor mangfoldig ballett kan være og et spark til dem som mener at ballett ikke er noe for dem. Nasjonalballetten får denne vinteren til fire flotte koreografier i et scenerom som både er større og hvor lyden bærer til siste seterad. En flott forestilling som varmer i en mørk og kald januarkveld.
