Premiere Den Norske Opera 19.11.2006 Mozart: TITUS – LA CLEMENSA DI TITO, Titus: Helge Rønning, Vitellia: Birgitte Christensen, Sextus: Hege Høisæter, Annius: Signe Sannem Lund, Servilia: Silvia Moi, Publius: Magne Fremmerlid, Musikalsk ledelse: Rinaldo Alessandrini, Regi: Peter Konwitschny
Mozarts opera «Titus» – «La Clemenza di Tito» som betyr «Titus mildhet«, er et sjeldent bekjentskap for operapublikummet her hjemme. Produksjonen som hadde premiere i Den Norske Opera søndag er et samarbeide med Staatsoper Hamburg, og den tyske regissøren Peter Konwitschny har satt sitt helt spesielle preg på forestillingen.
Mozart skrev operaen om keiser Titus helt på slutten av sitt liv, og den er den rake motsetning til Tryllefløyten som ble til på samme tid. Titus er en opera seria, en dramatisk opera, men slik blir den ikke fremført i denne forestillingen. Med alibi i partituret finner regissøren grunnlag for ikke bare humor, men sågar burlesk humor. «Humoren finnes i Mozarts musikk. Hadde handlingen bare vært å finne i librettoen, så hadde Mozart’s musikk vært usann, falsk«, i følge regissøren.
Dermed slår Konwitschny til med eksperimenter, eller gags om man vil. Det keiserlige retrettsted – «retiro imperiale» – blir keiserens toilett, – eksempelvis. Regissøren sier selv hva de fleste tenker, nemlig at dette er det kjedeligste Mozart har skrevet, og han gjør maksimalt ut av de humoristiske mulighetene i Mozarts barokke opera. Om dette fungerer er en smaksak, men mye moro ble det. I likhet med de fleste i salen – får man tro – var forestillingen så lite kjent stoff for denne anmelderen at innslagene kunne ta oppmerksomheten noe bort fra musikken. Dette er jo noe Peter Konwitschny, berømt som han er for sine utradisjonelle tolkninger, ofte blir kritisert for.
Imidlertid var det ikke noe som tok oppmerksomheten bort fra innsatsen til de norske sangerne, som det både stemmemessig og skuespillermessig sto all respekt av. Birgitte Christensen gestaltet og sang den krevende rollen som den maktsyke strebersken Vitellia med stor innlevelse og praktfull stemme.
Helge Rønnings tolkning av tittelrollen var også fremragende og en sterk hovedrolle-debut. Hege Høisæters sang rollen som den unge Sextus, i sin tid skrevet for kastrat-sanger, og gjorde en glimrende prestasjon av dennes dramatiske skjebne. Signe Sannem Lund i en annen kastratrolle som unge Annius, Magne Fremmerlid som Publius og Silvia Moi som Servilia kompletterte dette sterke laget.
Handlingen i Titus går i korthet ut på dramatikken og maktspillet rundt keiser Titus, som på sin side ønsker rettferdighet og mildhet. Derav tittelen La Clemenza Di Tito – «Titus’s mildhet«. Tittelen er i seg selv absurd fordi den virkelige keiser Titus var en av romerrikets verste keisere. Det er i det hele tatt mange ubesvarte spørsmål på hvorfor Mozart skrev denne operaen som i utgangspunktert var et oppdragsaverk for en keiserinnsettelse i Praha. Publikum har nå en glimrende anledning til å gjøre seg opp en mening rundt denne tolkningen av Mozarts nest siste opera gjennom totalt 11 forestillinger til og med nyttårsaften.
