Sesongpremiere Den Norske Opera 26.4.2006 Verdi: Rigoletto, Henrik Engelsviken (Hertugen av Mantova), Ole Jørgen Kristiansen (Rigoletto), Liping Zhang (Gilda), Magne Fremmerlid (Sparafucile), Hege Høisæter (Maddalena), Det Norske Operas kor og orkester, Musikalsk ledelse.: Patrick Fournillier, Regi: David Radoc/Hilde Andersen
Den Norske Operas Rigoletto i David Radocs regi spilles nå i sin kanskje siste sesong på Youngstorget. Onsdagens sesongpremiere var husets 42. forestilling av denne produksjonen, som har gitt oss svært mange fine opera-opplevelser de senere årene, forrige gang høsten 2002. Ikke minst har den vist publikum hvor langt våre “egne” norske sangere er kommet som tolkere av de virkelig store Verdi-rollene. Barytonen Ole Jørgen Kristiansen og tenoren Henrik Engelsviken som henholdsvis Rigoletto og Greven av Mantova bekrefter nok en gang at disse rollene “sitter inne”, – ikke bare stemmemessig, men også når det gjelder den skuespillermessige tolkningen. Det er en fornøyelse som publikumer å synke ned i setene og bare glede seg over disse utøverne som bare blir bedre og bedre. Også utlandet har fått ørene opp for Ole Jørgen Kristiansens tolkning av Rigoletto, – det er nemlig ikke mer enn 5 dager siden han sto på scenen i Staatsoper Hannover i nettopp denne rollen.
I den kvinnelige hovedrollen som Rigolettos datter Gilda gjester denne gang den kinesiske sopranen Liping Zhang. Vi har hørt henne i Den Norske Opera tidligere da hun gjestet i tittelrollen i Madama Butterfly. Velfortjent mottok hun stor applaus fra et entusiastisk publikum denne premierekvelden, men skuespillermessig ga hun heller ikke denne gang sine medspillere så veldig mye å spille på. Spesielt i de første aktene fremsto hun frontal og litt stiv, mens avslutningsscenen som døende Gilda fungerte noe bedre.
Hege Høisæter som den frodige Maddalena ga derimot alt, (som vanlig), noe som ikke gjorde kontrastene mellom de to kvinnelige rollene noe mindre. Den fantastiske kvartetten i fjerde akt ga oss derfor en vellyd som man bare kan ta hatten av for, mens det skuespillermessig ble noe ute av balanse med Henrik Engelsviken og Hege Høisæter i vellystig gjøgling på den ene siden av scenen, i motsetning til en påtagelig mangel på samspill mellom Rigoletto og hans datter på den andre siden. De to første aktene led enda mer under dette og ble temmelig stillestående, spesielt under partiene der Rigoletto og Gilda synger mot hverandre i de berømte, lange ariene “Figlie!…Mio padre!” og “Ah! veglia, o donna“. Her synger far og datter mot hverandre i nesten 12 minutter i svært langsomt tempo, med store stemmemessige krav og til lavmælt akompagnement fra orkesteret, men selv rundt to av operalitteraturens mest berømte arier kreves samspill og nærhet de to imellom.
Henrik Engelsviken stortrivdes i rollen som den ufyselige Greven av Mantova, frivol og herlig usympatisk, energisk, ledig og trygg på sin egen fremtoning. Vi kan bare gratulere! Denne gangen fikk vi også for første gang oppleve husets egen bass Magne Fremmerlid som leiemorderen Sparafucile, stor, mystisk og nattsvart. Med en liten dæsj villskap blir han fortreffelig!
Forestillingen spilles fire ganger til, nemlig 28. og 30. april og 2. og 4. mai
