Urpremiere Nationaltheatert 28.2.2003
Jo Strømgren: Antikvariatet
Praktikanten: Anneke von der Lippe, Antikvaren: Eindride Eidsvold, Assistenten: Jan Sælid, Den eldre damen: Monna Tandberg, Den finske vikaren: Jan Gunnar Røise
Regi: Jo Strømgren
Jo Strømgren har nå en lengre karriere som danser, koreograf og sceneinstruktør bak seg. De siste stykkene har vært en kombinasjon av dans og teater preget av Strømgrens særpregete typetegninger og deres bevegelseskombinasjoner. Dette er det første teaterstykket hvor han har ansvaret for både tekst og instruksjon,
Han tar oss inn i en lukket verden, bokantikvariatet, lukket på flere plan, både rent fysisk men også relasjonsmessig. Annika von der Lippe spiller en ung nysgjerrige kunnskapsrik og leselysten praktikant som dukker ned i dette nedstøvete riommet hvor ansvarlige Eindride Eidsvold sitter kontinuerlig med ansiktet ned i sine bøker. Hans assistent gjennom flere år, Jan Såælid, arbeider flittig mens han samtidig observerer den unge kvinnenes bevegelser rundt i rommet. Hun har tydelig glede av å gå på oppdagelsesferd i disse hyllene og har en sprudlende formidlingsevne som etter en tid virker både på antikvaren og hans assistent. Hun leser små utdrag fra de forskjelligste bøker og de suger til seg hennes livsglede, energi og friske avslappete kvinnelighet.
Etterhvert avdekkes brokker av forhistorien til mennene og hun begynner å kommentere og stille spørsmål ved deres avsondrete livsstil. Dette fører til dramatiske opphetete diskusjoner med ulike konsekvenser.
Strømgren viser med dette at han har meget godt grep om instruksjon og tekst. Det er tett, formidllingssterkt og finnyansert. Karaktertegningene er gjennomført for nesten alle skuespillerne igjenom nesten hele stykket. Det er tempo og fin balanse i fremføringen. Stykket beveger seg på flere plan og har ironi, svart humor og frydefulle absurde dreininger.
Eindride Eidsvold gjør her er av sine mange rollebragder og Jan Sællid får mye ut av den fåmælte assistenten med finstemt minespill. Anneke von der Lippe står sterkt som den levende kvinnen men i enkelte sekvenser av rollen mangler hennes tekst spenst og blir litt tam. Monna Tandberg som antikvarens mor har en overraskende karakterutvikling i stykket, noe hun turnerer med avstemt frydefullt spilleglede.
Jo Strømgren har ofte partiet hvor skuespillerne snakker andre språk. Vi er kjent med tysk, engelsk, fransk og ulike østeuropeiske varianter. Denne gangen går det på finsk, så hva som egentlig ble sagt, er uvisst å si. Kan det være enkelte utdrag fra det finske nasjonaleposet Kalevala? Eller hva hører publikum i forhold til hva Jan Gunnar Røise sier?
Det er blitt en gjennomført forestilling med fin dramatisk stigning som sitter.
