BlackBox 26.2.2004
Forced Entertainment: First Night – Robin Arthur, Jerry Killick, Richard Lowdon, Claire Marshall, Cathy Naden, Terry O’Connor, John Rowley, K Michael Weaver Regi: Tim Etchells
Etter å ha vært uten fast tilholdssted i et halvt års tid har nå endelig Black Box kunnet flytte inn i deler av de gamle lokale til Bergene Sjokoladefabrikk på Rodeløkka som er bygget om med to teaterscener og bar/oppholdsrom. Dette ble høytidelig innviet med taler av blant andre kulturministeren og offisiell åpning av prinsesse Märtha Louise.
Den markante engelske frigruppen Forced Entertainment sto for åpningsforestillingen First Night. Teatergruppen består av fire kvinner og fem menn som i åpningssekvensen stiller seg foran på scenen frontalt mot publikum staset opp med glitterkjoler og dresser, ekstreme ubevegelige smil og fantastisk øyensminke.
Og der står de. Lenge. En mann presses fysisk til det velkjente velkommen på forskjellige språk som i Cabarat. Forestilllingen er bygget opp av flere sekvenser som skal være fortelling av historier, sketsjer og kabaretnummer. Dette utføres med en genuin treghet, oftest uten poenger og påfunn som ikke er morsomme. I lengre sekvenser går de til verbalt angrep på publikum.
Stadig beklager skuespillerne forutgående scener uten at den neste blir noe mer spretten.
Enkelte partier er så sære at de blir morsomme av den grunn, mens andre veksler mellom en type svart humor, ironi og uendelig kjedsomhet. Noe av det beste var ballongnummeret som var kort.
Mot slutten er igjen skuespillerne stilt opp på linje med sine stive smil med bokstavplakater dannende ordet ‘illusjon’ foran seg hvor en av kvinnene ramser opp alt det hun forventer publikum ikke skal være opptatt av under forestillingen. Det er en uendelig oppramsing som etterhvert tok knekken på undertegnede – og jeg gikk.
Det er en del teater- og danseforestillinger som har som tema å gå i en type dialog med publikum. Dette innebærer, hvor mye tåler du som publikummer, hvor interessert er du, hva skal til før du går? Og dette overført på andre livsområder, som hvor mye tåler man av dagliglivets repetisjoner og hvor hensynsfull høflig er man i ulike sosiale situasjoner?
Og når sier man at nok er nok?
