Kulturnyheter

Bravo! Bravo! Bravo!

Premiere Torshovteatret 6.11.2001
Marie Jones: Lommene fulle av stein (Stones in his pockets)
Øystein Røger og Kåre Conradi regi: Svein Sturla Hungnes

fotos. Leif Gabrielsen
fotos. Leif Gabrielsen

Den nå kjente norsk-irske skuespiller og dramatiker Marie Jones, oppvokst i Belfast, var tidlig opptatt av dramatikk og startet i 1983 Carabanic Theater Company. Til nå har hun skrevet 25 stykker, noen med braksusess, bl.a. dette. Det har vakt enorm suksess i London og nå New York – Stones in his Pockets.

Steer4Det er Øystein Røger og Kåre Conradi som drar i gang dette på Torshovteatret hvor de til sammen fremstiller 18 karakterer i et filmset i en liten by i Irland hvor de spiller statister. Begge er iført tradisjonelt irsk antrekk med skyggelue etc. Karakterene de fremstiller er bl.a. regissør, statister, kvinnelig hovedrolle, ungdommer samt enkelte av de eldre fra stedet.

Jeg har sjelden sett maken til total beherskelse i kunsten å skifte fra den ene rollen til den neste bare ved hjelp av å for eksempel snu skyggeluen, løsne litt osv. på jakken, innta en annen kroppsositur, endre litt på stemmen osv.

Kåre Conradi spiller bla. den ledende amerikanske hovedrolleinnehaveren Giovanni og hennes forsøk på å forføre statist Jake Quinn spilt av Øystein Røger på en slik måte at det går utover hans fysiske apparasjon og virkeliggjør denne for Jake’s nesten absurde drømmesituasjon.

Stener3Uhyre festlig og tatt på kornet!

Hele forestillingen er spekket av slike karakterstudier hvor det humoristiske er bærende men så tar en av de unge statistene livet av seg og dermed er hele situasjon en snudd – fordi alle er i slekt med ham i dette lille miljøet. Så blir det alvor for disse bøndene med statistjobb til førti kroner dagen: skal de gå på jobb eller i begravelse?

Et uløselig dilemma som fører til diskusjoner, krangler og opprør som belyses gjennom disses rollekarakterenes glimrende spill.

Når teatret er godt er det noe av det beste jeg vet og dette var en opplevelse fra ende til annen. Hadde jeg hatt skyggeluer hadde jeg tatt av meg alle sammen!

Det har også en dansescene med “Riverdance” til taktfast klapping og hoing fra publikum, en sekvens de gjentok når publikum sto og applauderte.

 

Sjekk også

Det lukter øl på byen i dag

 Hålogaland Teater: Når hjertet slår ut med arman – Brel uten filter – en hyllest …

Nye musikalske stjerneskudd slår gnister på Chateau Neuf

Det er et solid stykke musikalhistorie som i disse dager skrives på Majorstuen, i høstskrud. …