Premiere Nationaltheatret 23.10.2002
Astrid Lindgren: Brødrene Løvehjerte
Jan Gunnar Røise (Kavring), Christian Skolmen (Jonatan), Petronella Barker, Anders Mordal, Eindride Eidsvold, Ingar Helge Gimle, Kai Remlov, Rolf Arly Lund, Finn Schau, Per Frisch, Lars Wikdahl, Hennika Skjønberg, Toril G. Havrevold regi: Alexander Mørk-Eidem
Den svenske forfatteren Astrid Lindgren hadde skrevet en rekke barnebøker og skapt velkjente og høyt elskete skikkelser som Pippi Langstrømpe, Karlsson på taket og Emil da hun i 1974 ga ut Brødrene Løvehjerte. Her tok hun for seg det vanskelige men unngåelige temaet barns sykdom og tidlige død som hun uttrykte via det nære forholdet mellom brødrene Karl kalt Kavringen (10 år) og den fem år eldre broren Jonatan.
Dette er en historie som har vært dramatisert flere ganger tidligere. Kavring er syk, hoster hele tiden og vet at han snart skal dø. Han har ikke vært på skolen på et halvt år og er redd. Den eneste som greier å trøste ham er storebroren Jonatan som forteller historier om et fantasiland Nangijala som han kommer til etter døden.
Kavring er bekymret for å komme dit alene og ønsker at broren skal være sammen med ham. Da huset de bor i brenner hopper Jonatan ut med Kavring på ryggen og dør i fallet. Litt senere dør Kavring og kommer til dødsriket hvor han treffer igjen broren i ‘Kirsebærdalen’ hvor han blir introdusert for dalens borgere og duepasseren Sofia – Petronella Barker. Her lever de et godt liv i motsetning til nabofolket i ‘Klungerdalen’ som er underlagt den grusomste terror. Blandt folket er en forræder noe som fører til at freden i dalen er truet og folkene med Sofia og Jonatan i spissen må slåss mot terrorveldet. Så er den høydramatiske handlingen i gang.
Astrid Lindgrens historie som er ytterst dramatisk og spennende har fått en særdeles moderne vri på Nationaltheatrets hovedscene i regi av Alexander Mørk-Eidem. De som kjenner til Star Wars-filmene og diverse sykkelpolitiserier på TV samt fascistgrupperinger i ulike virkelighets- og filmversjoner, vil kjenne seg igjen. Oppsetningen er en kombinasjon av disse elementene med både kostymer, fremtreden og koreografi. Det er lagt vekt på forfølgelses- og kampscener med drap og nedslakting frontalt på scenekanten kombinert med høye skremmende lydkulisser og lyseffekter.
Som tilskuer får en inntrykk av at regiansvarlig ikke stoler på tekstens kraft og teatrets evne og magi til å formidle dette og velger effektmakeri, noe barn og unge i dag får i masser både via film og TV. Det er synd at når man lager en forestilling som er laget for barn ned til åtte år og familie om et så seriøst tema og med teatrets fantastiske muligheter til å behandle dette, velger et slikt uttrykk. Det som fungerer bra er noen av scenen mellom de to brødrene hvor deres samhold og humor og varme får stå frem samt scenene med en av opprørslederne – Mattias, spilt av Kai Remlov.
Stykket er på to og en halv time med pause og det blir fort kjedelig og langtekkelig. Nerven som skal bære spenningsnivået i stykket er bare til stede i korte glimt. Alle mulighetene stoffet gir blir i liten grad utnyttet og fulgt opp. Scenografien er stilisert og lagt opp til å tåle alle sykkelscenene og gir liten mulighet til fantasifull innlevelse.
De denne forestillingen passer for er 11-12 åringer som er frelste på Star Wars aldersgrensen på åtte år er altfor lav.
Jan Gunnar Røise og Christian Skolmen gjør begge en glimrende innsats som brødrene.
