Sesongpremiere Den Norske Opera 19.10.2000 Kalman: Czardasfyrstinnen, Almar Heggen (Fyrst Lippert-Weylersheim), Karin Lunden (Anhilte), Ivar Gilhuus (Edwin), Linda Øvrebø (Stasi), Jens Olai Justvik (Grev Boni Kancsianu), Ingebjørg Kosmo (Sylva Varescu), Thor Inge Falch (Grev Feri von Kerekes), Ole-Hermod Henriksen (Eugen von Rhonsforff), Den Norske Operas kor og orkester dir.: Per Åke Andersson regi: Folke Albenius/Eugene Gabay i samarbeid med Wilhelm Sandven
Denne oppsetningen er den mest populære i Den Norske Operas historie. Den ble spilt for 160. gang ved årets sesongpremiere og i den anledning var Emmerich Kalmans datter til stede og delte ut blomster og pris til en utvalgt publikummer. Operetten ble skrevet i 1905 og uroppført i Wien i 1915. Kalman ble etterhvert en kjent operettekomponist. Czardasfyrstinnen ble spilt for første gang på Den Norske Opera i 1963.
Dette er en operette hvor talepartiene har en viss lengde og dette krevet et teatralt uttrykk som blir skiftende ivaretatt. Teksten består av en mengde klisjeer men innehar også et seriøst tema hvor problemstillingen er at man ikke får gifte seg med den man elsker på grunn av familiens holdning og samfunnets konvensjoner. Ironi og humoren rundt dette blir godt turnert.
Denne oppsetningen fra 1978 er basert på et samarbeid mellom Folke Albenius og Eugene Gabay og ved senere sesongpremierer gjennom 22 år med Wilhelm Sandven. Forestillingen er stilisert og instruert på en slik måte at den lett virker statisk og oppstilt. Koret er gruppert på en slik måte at det kommer lite til syne på scenen. Dette er i enkelte partier litt uheldig fordi scenen virker tom og hovedrolleinnehavernes spill klarer ikke å fylle dette.
I løpet av forestillingen er det lagt opp til en del små lekne innspill og pussigheter. Dette er i få tilfelle vellykket fordi det krever en presisjon, samspilthet og energi som ikke er skikkelig timet.
Orkesteret under ledelse av Per Åke Andersson spiller langtrukkent, og i endel scener punkterer dette en handling vi forventer skal være fylt av kraft.
I perioder var det problematisk (på 8. rad) å høre sang og tale.
Dette har blitt en ujevn forestillling. Den skjemmes av at det blir mye posering og lite nerve og spilleglede. Cabaret-danserne som en forventer skal være lystige og kvikke blir tamme og statiske i en koreografi som er lite variert.
Czardasfyrstinnen Ingebjørg Kosmo og Ivar Gilhuus som spiller hennes kjæreste er i sitt samspill tilbakeholdne følesesmessig men i champagne-dansen i annen akt sprudler de i glede og lyst. Jens Olai Justvik som grev Boni fremfører et spill som passer stoffet. Han tar ut både humor og ironi kombinert med heftige fysisk dans og gjøgleri. Dette i sitt i samspill med Lina Øvrebø som synger og spiller svært godt.
Det er litt trist ved en operetteforestillling at det ikke sprudler mer fra scenen, og Operaen kan bedre enn dette. Det ble vist gnistrende spill ved blant annet den festlige oppsetningen av Flaggermusen.
