Premiere Den Norske Opera 18.4.2007 og 19.4.2007, Franz Lehàr: Den glade enke, Libretto: Victor og Leon Stein, Musikalsk ledelse: Alfred Eschwé
Regi: Stuart Hopps/Toralv Maurstad, Scenografi/kostymer: John-Kristian Alsaker, Koreografi: Stuart Hopp, Lysdesign: Hans-Åke Sjöquist
Hanna Glawari: Solveig Kringlebotn/Birgitte Christensen, Grev Danilo Danilovitsch: Kjell Magnus Sandve/ Espen Langvik, Valencienne: Ina Kringlebotn/ Eli Kristin Hagen, Camille de Rosillon: Marius Roth Christensen/ Henrik Engelsviken, Baron Zeta: Thor Inge Falch, Njegus: Torill Eriksen Den Norske Operas kor og orkester
Denne siste våren på Youngstorget kan Den Norske Opera glede sitt trofaste publikum med en riktig tradisjonsrik gammel traver, nemlig Den Glade Enke av Franz Lehàr. Operetten som nå har rukket å bli 102 år gammel siden urpremieren i Wien i 1905, inneholder strofer som vi alle kan nynne gjenkjennende til, og melodier som er blitt parodiert i all verdens sammenhenger i flere generasjoner.
I Den Norske Opera er forestillingen spilt 130 ganger, og produksjonen som fremføres nå om dagen med John-Kristian Alsakers frodige scenografi og elegante kostymer har gått 30 ganger siden premieren i 2002.
Det bruser fremdeles friskt i skjørtene og bobler i champagenglassene på scenen i den gamle Folketeaterbygningen, og det mangler hverken sangerglede eller gjøgler- og spilleglede. Etter en vellykket premierekveld onsdag 18. april med “vår egen verdensberømte” Solveig Kringlebotn og Kjell Magnus Sandve i hovedrollene, høynet forestillingen seg ytterligere torsdag kveld. Det ble nærmest ellevilt torsdag da en opplagt enke Birgitte Christensen, flankert av sin ledige og galante Grev Danilo / Espen Langvik såvel som en scenevant og skjelmsk Henrik Engelsviken som Rossillon i solid parløp med Eli Kristin Hagen som Valencienne, kastet seg ut i finalenummeret. Bra! Her skal både stemmen og bena henge med.
Det var også morsomt å se og høre “to blad Kringlebotn” premierekvelden. Ina Kringlebotn, niese av Solveig Kringlebotn, vil mange kanskje huske fra 2005 da hun var finalist i Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse. Hun gjorde en utmerket Valencienne i godt samspill med Marius Roth Christensen. Another “Kringelborn” is born…
En som stjal showet var Torill Eriksen i herrerollen som Njegus. Pensjonist i flere år – men hva skulle Den Norske Opera gjort uten Torill Eriksen? Hvilken vitalitet! Hvilken gjøglerglede! Og stemmen har såvisst ikke gått av med pensjon.
Orkesteret hørtes ut til å storkose seg med de kjære gamle sviskene, eminent ledet av Alfred Eschwé, og nå med Øyvind Bjorå som konsertmester.
Hvis noen skulle trenge å friske opp handlingen i operetten Den Glade Enke, er den som følger: Grevinne Hanna Glawari er en nyrik enke i det lille fyrstedømmet Pontevedro. Hun bosetter seg i Paris, der lille Pontevedros ambassade blir møtested for utflyttede pontevedrere. Hannas enorme formue må ikke ut av fyrstedømmet, derfor blir handlingen i stykket sentrert rundt hvordan formuen skal kunne giftes “innenlands” og hvem ekteskaps-kandidaten da må bli.
Av alle beilerne finnes ingen verdige, kun den heller lunkne ambassadesekretæren og levemannen Grev Danilo finnes passende til denne lukrative ektestand. Saken er imidlertid den at Hanna Glawari og Grev Danilo har et gammelt forhold bak seg – ikke uten uoverensstemmelser…
Følg med, følg med – forestillingen spilles også 21., 22., 23., 24., 25., 26. og 30. april og 2., 3. og 5. mai. God fornøyelse!
