Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 11.2.2009 SH:HO – Carte Blanche x2, Killer Pig & Uprising – Gjestespill, koreografi: Sharon Eyal og Hofesh Shechter
Mann og kvinne. Ingen tematikk har vel blitt brukt oftere i kunsten enn nettopp spenningen mellom kjønnene. Carte Blanche åpner året med en dobbeltforestilling, SH:HO, hvor kontrastene mellom mann og kvinne er hovedfokus. Først får vi 26 minutter sammen med gutta, hvor syv mannlige dansere gir oss en maskulin oppvisning i en rampete koreografi. Lekent, men til tider litt forutsigbart. Det vekker imidlertid interesse når det maskuline settes opp mot mykere verdier som nærhet, kjærlighet og omsorg. Koreograf Hofesh Shechter kunne med fordel ha utviklet sin «Uprising» mer, slik at flere av programmets intensjoner ble fulgt opp. Det danses bra, men det lille ekstra mangler.
Etter pausen (som burde hvert kuttet for å få frem kontrastene bedre) får vi møte syv kvinnelige dansere kledd i anonyme hudfargede (og hudløse) kostymer. Man går i tåspiss, tilforlatelig lik en kvinne i høyhelte sko. Det som begynner så feminint endrer seg raskt til mer en mer heseblesende koreografi, noe koreograf Sharon Eyal vinner på. Som hos gutta er det når vi opplever kontrastene at forestillingen slår gnister. I rolige feminine partier blir det monotont og kjedelig, og da blir 40 minutter alt for lang tid.
Gutta blir seireherre denne gangen, men det må være lov å forvente en mer spennende tematikk i 2009. Litt mer gjennomarbeidede koreografier hadde løftet forestillingen flere hakk.
