Django-festival

DJANGO FESTIVAL 2004 Cosmopolite, Oslo fredag 30.01 og lørdag 31.01.04, Didier Lookwood, N.H.Ø.P., Stochelo Rosenberg, Ritary Gaguenetti Ensamble, Florence Fourcade, Jimmy Rosenberg, Stian Carstensen, Yorgui Loeffler, Ole Morten Vågan, Hot Club de Norvége, Bengalo Ensamble + jam

Cosmopolite presenterte i helgen Djangofestivalen i samarbeid med Fransk Kultursenter.

Siden dannelsen av Quintet du Hot Club de France i Paris i 1934 utviklet det seg et solid jazzmiljø i sigøynerverdenen, faktisk en særskilt europeisk jazz-dialekt; gypsy swing, jazz Manouche, jazz gitan, sigøynerjazz, string swing, Hot Club-musikk, eller som Duke Ellingtonforeslo: Django-musikk.
Den franske gitaristen Jean Baptiste Django Reinhardt (1910 -1953) fant en helt unik og uttrykksfull spillestil som fremdeles gir inspirasjon.

Omtrent på samme måte som jazzen ble utviklet i USA, har sigøynerjazzen gitt stemme til en minoritet i Europa i en presset situasjon.

Også utenfor de spesielt jazzinteressertes rekker er sigøynergitar-begrepet et totalt konsept; foruten repertoar og toneforråd er spilleteknikken, instrumentet og selv plekteret vesentlig forskjellig fra det vi er vant til. Konseptet ble fullt utviklet i Paris på begynnelsen av 30-tallet, rett før el-gitaren kom. Hensikten er å få en akustisk gitar til å høres tvers igjennom et skravlete eller dansende publikum, og kan best karakteriseres som “opera-gitar”. Franskmennene kaller teknikken “vrai acoustic”. Det er den totusen år gamle arabiske plekterteknikken som maksimerer effekten av anslaget.

Hot Club-band finnes i de fleste land i verden idag. Noen av de mest eksotiske kommer fra Japan, Sverige (årets hotteste debutant er Andreas Öberg, 23 årig supergitarist!), Italia, New Zealand, Buenos Aires, Sveits, Nairobi, Norge, Georgia, Uzbekistan, Finland, England, USA og Australia, men de fleste av de gode kommer fortsatt fra Frankrike, Nederland og Tyskland. Felles for dem alle er inspirasjonen fra Django Reinhardt.

Et viktig forum for moderne string swing er de mange små og store Django-festivalene som har dukket opp i over 30 land i de senere årene. Den norske festivalen er verdens eldste med kontinuerlig drift siden 23. januar 1980 – Django’s 70-årsdag.

Utdrag fra det Jon Larsen (1959- ) har skrevet om Django-musikken.
Jon Larsen er gitarist, komponist og kapellmester i Hot Club de Norvège, som siden 1979 har turnért over hele kloden. For Hot Club Records® har han produsert over 250 CD’er, mange med Djangomusikkens største musikere.

Dag 1:
Konserten begynte ved åttetiden.
Ved ankomst en drøy time senere hadde stemningen allerede gått seg til. Det var tett og varmt med et summende, vennlig og lattermildt publikum i nesten alle aldre… Og det var ingen som hadde tid til å fortelle hva de hadde vært med på. Det ble fortalt at spillesammensetningen var blitt stokket om underveis og at de som akkurat da regjerte på scenen var: Den franske jazzfiolinisten Didier Lookwood med danske Nils Henning Ørsted Pedersen på bass (den første musiker utenfor det klassiske miljøet som mottok Nordisk Råds Musikpris i 1991) – og så den nederlandske “latino-gitaristen” innenfor Django-miljøet, Stochelo Rosenberg.

For en nybegynner ble noe av jammingen litt lang, men da Didier Lookwood plutselig, tyve minutter over elleve, kjørte sitt eget show – og hoppet ned fra scenen med fiolinen og spilte rundt omkring i salen – ble også min stemning lattermild og vennligsinnet. Det var bare bra, svært bra. Men det ble ikke noen ekstra natt-jam…Da klokka nærmet seg tolv, var alle utslitte…og kabelgutta begynte å pakke sammen på scenen. Ikke noe å si på det. Fortsettelsen følger i morgen.

Dag 2:
Publikum fremdeles i alle aldre…uten for stor overvekt av gamle 68-åttere. Og lokalet var like tettpakket som kvelden før. Samme muntre summingen – og jubelropene når artistene spilte solonummer. De første ute på scenen lørdag, var Hot Club de Norvége med ildsjelen for festivalen, Jon Larsen. Han fungerte også som konferansier og kontaktmann for spørsmål om musikken – og “butikksjef” for den overhektiske CD-butikken ved inngangen. For det er ikke helt lett å finne Djangomusikk i en vanlig platebutikk, men rådet vi fikk, vi som ikke ville kjøpe der og da, var å lete etter navnene til artistene på nettet – eller ta kontakt med “primus” Jon Larsen.

Og så tilbake til selve konserten. Stemningen var litt “Holmenkolldagen” da Hot Club‘ var på scenen. Ikke bare for at de er kjente og norske, men også fordi det var noe MER der. Helt til venstre, bakerst og innerst sto selveste Mademoiselle Swing, Florence Fourcade. Det ble et kraftfullt samspill.
Mademoiselle Swing Florence Fourcade Quartet heter hennes franske band i hjemlandet og består av, foruten henne selv på fiolin, to gitarer og en kontrabass.

Neste sammensetning på scenen var en av vår tids største jazzgitarister Jimmy Rosenberg (Nederland) som hadde med seg sin bror, også gitar – og den franske sologitaristen Yorgui Loeffler med bassisten, Gino Roman, fra sitt eget band. Her ville jubelen ingen ende ta…De fikk til slutt lov til å forlate scenen, men det var sikkert bare fordi publikum var blitt hese eller hadde vondt i håndflatene av all klappingen. Pausen var velkommen.
Så var det Stian Carstensen fra Eidsvoll på trekkspill som spilte sammen med Jimmy Rosenberg – og det ble en sjelden ildfull kombinasjon. Siste band ut var norske Bengalo Ensamble.

Cosmopolite får støtte fra Kulturrådet, Kulturdepartementet, MVO og Oslo Kommune.