Filmen fungerer som en dør inn til de mørkeste hjørnene av religiøs tro og oppfatning. En far har drept sin 4-årige datter, Aya, og påstår at han var besatt av djinn – et svært underkommunisert aspekt ved islamsk kultur – troen på overnaturlige krefter fra en parallellverden som kan påvirke mennesker og forklare gode og onde gjerninger, fysisk som psykisk sykdom, ovegrep av alle slag – også drap. Dette er med på å frita mennesker for ansvar og frata ofrene hjelp. Vi følger filmskaperen i byen Amman i Jordan i hennes konfrontasjon med tradisjoner og ritualer knyttet til troen på djinner.
Possessed by Djinn. Dokumentar. Jordan, Tyskland, 2015. Regissør: Dalia Al Kury. Språk: Arabisk. Undertekst: Engelsk
Etter innledingen med drapssaken blir det videre fortalt i filmen at Aya var farens yndlingsdatter og at han forgudet henne, samtidig som han bandt sin kone og banket sine andre barn. Etter arrestasjonen nekter Ayas familie å vitne mot faren. Han fortsetter å styre deres gjøren-og-laden fra fengslet, noe som bare viser et eksempel på hvor mye makt patriarkatet egentlig har i denne kulturen. Vi kommer tilbake til tragedien flere ganger gjennom hele filmen.
Etter alle de rystende opptakene fra virkelige hendelser med demonutdrivelser på video som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på en, var det befriende å se klippet fra en beduinerleir, der medlemmene fikk snakke om sine opplevelser med djinner. De fortalte om hvordan man kan høre stemmer når man er alene i ørkenen, om biler som bare plutselig kjører rett fram og om skikkelser uten skygger. Du må være sterk for å ikke bli besatt, sier en av de eldre beduinene. Nå gjør folk hele tiden djevelens verk. Djinn må ha en storartet tid, slik som det er blitt nå, humrer han.
Det er vel riktig å fortelle at faren som drepte datteren ble løslatt etter 1,5 år i fengsel, og at dette ble sett på som et lykketegn og at han ble feiret. Han var flere måneder på psykiatrisk klinikk, men ble erklært frisk, og altså tilregnelig, og kunne dermed fortsette å bo sammen med familien. Psykiaterne som hadde undersøkt mannen kom til konklusjonen at han ikke hadde noen sinnslidelse. Dette var bare noe som kunne skje hvem som helst, når som helst, het det videre.
Etter filmen fikk vi møte filmskaperen Dalia Al Kury, hvor hun fortalte om arbeidet og svarte på spørsmål fra publikum i salen. Her er noen uttdrag fra det hun sa (fritt oversatt):
Det er svært vanskelig å ikke være interessert i dette temaet, hvis du er interessert i samfunnet for øvrig, siden dette er en tro som finnes overalt. Jo fattigere folk er, jo mer vanlig er det å tro på besettelse. Det er svært vanlig i Nord-Afrika, som f.eks. i Marokko og i Algerie og det er særdeles utbredt i Saudi Arabia. Hvis du er muslim, er det forventet at du tror på djinn. Du tror på Allah, du tror på profeten, englene og på djinn, men det er ikke spesifisert i Koranen. Man kan tro på at det finnes besettelse, men ikke at noen kan bli besatt. Dette er et veldig følsomt område å begi seg inn på. Det er i tillegg knyttet til menneskers lengsler, begjær og frykt.
Dalia Al Kury er en jordansk-palestinsk filmskaper. Hun har laget flere filmer for fjernssynsstasjoner som Al Arabia og Al Jazeera. Possessed by Djinn er hennes første europeiske co-produksjon. Den er allerede vist på store og prestisjefylte festivaler. Filmen er foreløpig ikke vist i noen arabiske land.
Dette er en modig film.
The Message
Spillefilm. Libanon, Libya, Kuwait, Marokko, Storbrittania, 1976. Regissør: Moustapha Akkad. Manus: H.A.L. Caig, Tewfik El-Hakim, A.B. Jawdat El-Sahhar, A.B. Rahman El-Sharkawi, Abdel Hamid Gouda, Mohammad Ali Maher. Skuespillere: Anthony Quinn, Irene Papas, Michael Ansara, Abdallah Gheith, Mouna Wasef, Hamdy Gheith. Språk: Engelsk, arabisk
Søndag, og siste dag for Arabiske Filmdager, ble den klassiske storfilmen om profeten Mohammeds liv fra 1976, The Message, med Anthony Quinn, vist for full sal.
Det er en voldsom film på mange måter med mange storslagne scener. Til og med lyden var så høy at vi ble blåst tilbake i stolene, men bortsett fra det, og bortsett fra at den billedlig bærer tydelig preg av å være laget midt på 70-tallet, så er den verd å se for dem som vil lære om opprinnelsen til Islam som religion. Millioner av muslimer har sett den, selv om radikale muslimer truet med å bombe premieren i USA.
Dugma – The Button
Dokumentar. Syria, Norge, 2016. Regissør: Pål Refsdal. Produsent: Ingvill Giske. Produksjonsselskap: Medieoperatørene. Språk: Arabisk, engelsk
Norge var også representert ved Arabiske Filmdager i år. Frilansjournalisten og fotografen Pål Refsdal har laget en dokumentar om hvordan selvmordsbombere for Nusa-fronten i Syria tenker. Disse islamistiske opprørerne er allierte med Ai-Qaida og kjemper mot Syrias president Bashar al – Assad. Alle har meldt seg frivillig til å gjennomføre et selvmordangrep. Filmen viser dagliglivet i påvente av den dagen som skal bli deres største – og siste.
Filmen Dugma – The Button, har også blitt vist (og ligger enda tilgjengelig på nettet) på norsk fjernsyn (Urix-spesial), da under tittelen Dugma – knappen til Paradis. Filmen anbefales på det sterkeste.
Og til høsten blir det mer film. Film fra Sør-festivalen blir i år fra 6.-16. oktober.