Det Norske Teatret premiere 3.10.2002
C.S.Lewis: Draumen Narnia, Løva, Heksa og Kleskåpet
Wenche E. Medbøe, Svein Roger Karlsen, Joachim Rafaelsen, Mari Maurstad, Jon Eivind Gullord, Ruth Fasting, Ragnar Dyresen, Paul Åge Johannessen, PerSchaaning, Elevar frå Bårdarakademiet
regi: Bjørn Sæter
C. S. Lewis, forfatteren fra Belfast (1898 – 1963), var professor i middelalder- og renesansselitteratur og underviste både ved Oxford og Chambridge. Han skrev i sitt omfattende forfatterskap både litterære og faglige tekster. Han er mest kjent for de fantasifulle barnebøkene om landet Narnia. Dette er tekster som er dramatisert i en rekke oppsetninger samt TV-produksjoner.
Rammen rundt denne fortellingen er krigssituasjonen i England i London hvor en rekke barn ble sendt i sikkerhet til en rekke steder i landet. Vi følger fire søsken, to gutter og to jenter mellom ni og tretten år, som havner hos en merkelig professor i hans storslagne hus. Under en gjemsellek opplever Lucy (9 år) – Elisabeth Hamre – at et stort skap fører inn i eventyrriket Narnia. Her er det bitende kald vinter med masse snø. Hun treffer en faun – Joachim Rafaelsen (fint spilt) – som tar seg av henne og gir henne te og forteller henne om legendene til landet som er styrt av den hatete hvite heksa – Mari Maurstad – som kaller seg dronning og som slavebinder alle dyrene i landet.
Heksa er på jakt etter mennesker for å forhindre at hun mister makt og trone. Faunen slipper Lucy fri og hun kommer tilbaje til sine søsken og hun forteller historien uten å bli trodd. Senere havner alle i skapet og havner i Narnia og da begynner dramaet. De treffer herr og fru Bever – Ruth Fasting og Jon Eivind Gullord – som hjelper dem og forteller om hvordan situasjonen er. De to gir en livlig og humoristisk fremføring som får respons fra ungene i salen.
Mari Maurstad som den hvite heksa er en fryd å se i denne rollen. Hun oser av bedrag og iskaldt spill, ond og forførende. Hun foredrar også det sanglige på en god måte.
Stykket blir noe ujevnt, spesielt begynnelsen blir i tammeste laget. Men etterhvert som dramaet tetner til fungerer forestillingen bedre.
Det inneholder endel høydramatiske scener som ikke passer for de yngste barna. De tre eldste barna i stykket blir lite utviklet som personer og blir for skjematiske. Lucy blir fremstilt på en vital og nysgjerrig måte og har større tilstedeværelse i dramaet. De store massescenene fungerer godt med sang, dans og lyseffekter. Kostymene er gjennomførte og fantasifulle, ikke minst effektfulle i ulike lyssettinger. Scenografien er en blanding av uhyre stiliserte og mer detaljutviklete partier. Rent visuelt hadde scenen vunnet på en mer fantasifull kulissebruk. Det bli ofte for åpent og og litt tomt.
Dette er en forestiling som er en blanding av alvor og lek men med klar av det gode og det vonde og kampen dem i mellom, hvor løven Aslan spilt av Paul Åge Johannessen gir en reflektert og fast formidling.
Denne oppsetningen er et samarbeid mellom teatret og Bårdar Akademiet. Ungdommene vil skifte på rollene. Musikken er originalmusikken til dramaet. Den spilles i hovedsak altfor høyt så dne overdøver både tekst og blir plagsom. Den norske oversettelsen er ujevn og fremførelsene blir også noe ujevne.
