Premiere Det Norske Teatret 31.1.2003
Rune Belsvik/Terje Johannesen: Dustefjerten og andungen
Bjørn Jenseg, Morten Espeland, Nils Sletta, Joachim Rafaelsen, Nina Woxholtt, Svein Roger Karlsen, regi: Line Rosvoll
Den sunnhordalanske forfatteren Rune Belsvik har i løpet av de siste tyve årene skrevet en rekke bøker spesielt innen barne- og ungdomslitteratur med en rekke priser til følge. I tillegg har han arbeidet med dramatikk for flere scener. I bøkene om Dustefjerten og de andre vennene og innbyggerne i det lile landet ved bekken har han skapt en verden for de minste hvor hans karakterer bakser med sine hverdagslige gjøremål og betraktninger om livet.
Inn i dette kommer en dag andungen ut av egget sitt. Vi følger hvordan han med undring og nysgjerrighet blir kjent med de andre og verden rundt seg.
Scene to er omskapt til en type amfiscene hvor barn og voksne sitter rundt på alle kanter. Dette passer fint for denne vitale og sprelske dramatiseringen av Belsviks tekst Dustefjerten og andungen.
Alle personene har sine særpreget boliger hvor vi får korte glimt inn i deres drømmer og lengsler og hva som holder dem tilbake og skremmer dem.
Da andungen klekkes er det Dustefjerten – Bjørn Jenseg – som tar seg av ham og lærer ham forskjellige ting, samtidig som han undrer seg over å være oppdrager og far, noe han gjør med en noe distre men varm oppmerksomhet. Morten Espeland som andungen er et veritabelt kjempefunn. Han spretter frem med sine hepp-hepp og tar øyeblikkelig scenen, og boltrer seg med sitt storøyde gå-på humør og påfunn. Han formidler en relasjon til de andre på scenen som umiddelbart når ut til publikum. Det kunne ikke vært gjort bedre!
Nina Woxholtt som Oktava er en ung kvinne som så inderlig ønsker seg en kjæreste hun kan gå turer med, snakke med og drømme med, om bare for en liten stund. Men hun undrer seg hvordan hun kan finne ham i det lille landet. Kavringreven – spilt av Svein Roger Karlsen – landets fantastiske baker som også steller i stand alt de trenger til marsipanfesten dagen etter, er dypt fortvilet fordi han ønsker seg så veldig en gullfisk. Men bollen han bærer rundt på hodet er tom. Han blir formidlet med fortvilelse og desperasjon så kakene går veggimellom.
Joachim Rafaelsen som Bollefisen er utstyrt som en pønker og ønsker å bli berømt, få mye oppmerksomhet og reise til utlandet. Det skremmende elementet i det lille landet er Nils Sletta som den truende Holesnusken som de andre er litt redde og usikre i forhold til. Han spiller på alle strenger og utvikler sin karakter så det er en fryd. Det eneste minuset er at musikken som følger ham blir for skarp.
Dette er beregnet for barn fra seks år og oppover og noen 11-12 åringer jeg snakket med syntes det var morsomt hele tiden. For de yngste vil nok en del av teksten bli vanskelig men det visuelle er så levende og mangfoldig at de vil da ha et utbytte av det uansett. Enkelte scener er litt i lengste laget og første akt blir for lang.
