The Beautiful Country
norsk – amerikansk film fra 2004
med: Nick Nolte, Tim Roth, Bai Ling, Temuera Morisson, Damien Nguyen regi: Hans Petter Moland
En svært skikkelig film!
La gå at den er laget av norske krefter. Men skuespillerne er internasjonale og kapitalen bak hovedsakelig amerikansk. Derfor er det mer enn beundringsverdig at man har holdt hodet kaldt og ikke falt for unødvendige grep som skal fremme effekter og ‘markedsverdien’.
Hans Petter Moland har mer enn all ære for denne filmen. Han har i første rekke laget en skikkelig film, som er ærlig og ikke minst berører deg temmelig sterkt. Jeg vil si det så langt, dette burde være obligatorisk for visse flyktningsministre før (hun) åpner kjeften neste gang om dette spørsmålet eller for stortingsrepresentantene fra det partiet vi ikke benevner med navn i et kulturtidsskrift.
Historiens hovedperson er født og oppvokst i Vietnam. Han er Bui Doi som betyr “mindre verd enn støv“, et resultat av forbindelsen mellom en vietnamesisk kvinne og amerikansk soldat. Han hører ikke hjemme noe sted, blir sterkt foraktet av sine landsmenn og beslutter seg derfor å begynne på den lange reisen for å oppsøke sin far som han vet holder til et sted i USA.
Filmen har en handling som går via båtflytninger til fangeleir i Malaysia og den lange ferden over Stillehavet stuet som en last krøtter i rommet på en balje av en båt.
Til slutt når de USA og han begynner det lange arbeidet med å finne sin far. Lykkeligvis kommer han til det endelige målet. Han finner faren langt ute på prærien i Texas.
Her viser Hans Petter Moland at han er en filmskaper som kan skildre en omfattende historie uten å forfalle til sentimentalitet i avgjørende øyeblikk. Jeg likte særlig godt slutten på filmen fordi den taler godt for seg selv og ikke er belemret med lykkelig gjenforening og store følelser.
Ellers er det en film som berører en sterkt. Det er umulig ikke å bli tatt av sjebnen til disse flyktningene, eller av flyktninger i det hele tatt. Særlig må framheves spillet til de to ‘ungdommene’, spilt av henholdsvis Bai Ling og Damien Nguyen.
Filmen beveger seg gjennom flere miljøer og i flere situasjoner. Vi begynner i Vietnam og ender i Texas. Underveis dveler filmen lenge ved flyktningeleirens helvette i Malaysia som like gjerne kunne være et hvilket som helst annet land. Scenene fra båtoverfarten er lange og malende og forteller også sin historie om menneskelig fornedrelse og nød.
Dette er også det eneste som kan trekkes med denne filmen. Dvelingen ved enkeltmiljøene blir for omfattende og tar for mye oppmerksomhet hver for seg. Det blir for mange historier i en historie.Men hovedinntrykket står likevel fast: dette er en stor film som gjør mektig inntrykk.
Ingen bør bli partileder uten å ha sett denne filmen først!
