9. – 13. mai 2007
UNIMA-Norge, Oslo Nye Teater og Bydel Sagene: figurteaterfestival
Spillested var hovedsakelig Oslo Nye Trikkestallen på Torshov
“La Salida” – gjestespill teatergruppe La Canela (Spania)
med: Michel Sene, Modoune Sali, Pape Doudou Ndiaye, Mamadou Sene
Regi: Analia Sisamòn, Claudio Hochman
Med 12 forskjellige forestillinger for både barn, ungdom og voksne fikk figurteaterentusiaster og publikum forøvrig en variert festivalhelg i Oslo.
Et utdrag av forskjellige stilarter tydliggjorde mangfoldet innen figurteatergenren.
Figur kan bety dukker eller kropp i bevegelse eller kombinasjon av menneskelig figur og dukker.
Sammen med andre kunstarter som musikk, dans eller performance er figuteater en spennende
uttrykksform.
Vi fikk se en del av denne kunstformen:
“La Salida” – gjestespill teatergruppe La Canela (Spania)
Det ble fortalt en historie om en afrikansk gutt som flykter i en båt fra hjemlandet sitt i Afrika.
Hvordan det gikk med denne gutten på en dramatisk reise med skipsforlis, konfrontasjon med ukjente, spirituelle krefter og ikke minst konfrontasjonen med seg selv, velger La Canela å fortelle oss i veksel mellom bruk av figur og i rolle selv.
Scenografien er en oppfinnsom installasjon av stoffer som med sin svevende, hemmelighetsfulle karakter skaper denne annerledes, fremmede, mystiske, ikke vestlige atmosfæren – som jeg følte – inntok scenen umiddelbart.
Lys og lyd er svært viktige scneniske virkemidler.
En forteller snakker på spansk i monotont stemmeleie gjennom hele forestillingen – også et virkemiddel.
De 3 afrikanske dukkeførerne/skuespillerne leverer publikummet en helt annerledes spillestil. Her er det uvesentlig at timing og presisjon ikke er tilstede hele veien, kanskje sett med europeiske teaterbriller. En historie skal fortelles, og dette skjer etter min mening med en iver og et ekte ønske om å formidle verden et budskap. Ikke umulig at skuespillerne med sin afrikanske bakgrunn har selverfart denne historien.
Man burde bare la seg føre gjennom forestillingens sjarme, enten når skuespillerne entrer scenen med sine fantasifulle figurer, blant annet også installert på kroppen, eller når de slipper ut energien fra et helt afrikansk kontinent i dansen sin.
For mye analysering av dramaturgisk verktøy ville bare ødelegge forestillingens atmosfære.
Jeg fikk oppleve en annerledes, underlig forestilling – en fargeklatt i figurteaterets verden.
