Den Norske Opera 17.10.2005 4 X PAUL LIGHTFOOT & SOL LEÓN – Pärt/Rossini/Puccini m.fl.: SOFTLY, AS I LEAVE YOU/SHUTTERS SHUT – Til tekst av Gertrude Stein/Rimskij-Korsakov: SHANGRI-LA/Schubert: SUBJECT TO CHANGE, Nasjonalballetten, Scenografi/kostymer: Paul Lightfoot og Sol León
Den norske opera er heldige. Ikke bare har de innhentet fire gnistrende balletter alle signert Paul Lightfoot og hans bedre halvdel Sol León, de har også et entusiastisk publikum som bare venter på gode ballettopplevelser. Kulturspeilet har tidligere påpekt viktigheten av et varierende ballettprogram og en markedsmessig kraftinnsats for å få et nytt publikum til å fylle operaens seter. Denne gangen får vi oppfylt begge ønsker og sjelden har man sett en større publikumsoppslutning.
Rett og slett genialt er det. Fire ulike balletter på én og samme kveld, både med enkeltprestasjoner i internasjonal klasse og koreografiske perler man får umiddelbar gåsehud av. Konfekten er ikke spart til sist denne gangen. Allerede den første balletten setter dype spor. Denne versjonen av “Softly, as I live you” som er spesielt koreografert for Nasjonalballetten denne høsten skaper bilder av individer i stramt avgrensede områder. “Living in a box,” men med muligheter for utskeielser og sprelske påfunn. Kaloyan Boyadjievs og Kristian Ruutus spektakulære samspill er frydefullt å se på. Gutta har en enorm fokus på spenst og koreografi, uten at det bærer preg av overtydelig instruering! Lekker.
Dette er en ballettkveld det ikke er lov til å gå glipp av! Danserne storkoser seg på scenen, og etter første pause finner vi den tre minutter lange balletten “Shutters Shut.” Hver bevegelse symboliserer ett ord, og Christine Thomassen og Andreas Heise ufører sine arbeidsoppgaver med humør og glød. Til tider mister de litt fokus, kanskje fordi publikum er overstadig begeistret.
“Shangri-La” heter kveldens tredje bidrag. Vi er i skogen og en bjørkestokk i skum brukes som rekvisitt. Hele ni dansere benytter stokken som førende element, og til tider munner det hele ut i litt kaotiske tilstander. Det er mange armer og bein, og ikke alle danserne finner sin plass. Bedre, ja mye bedre, blir det når bjørkestokken legges til side og danserne får utfolde seg. Suverene Maiko Nishino må nok en gang trekkes frem for fremragende enkeltprestasjoner.
Aftenen avsluttes med “Subject to Chance” der et stort rødt teppe er grunnlaget for konflikter, kjærlighet og personkonflikter. Vakker musikk fra Schubert danner rammen og danserne får tidvis til stor dansekunst. Enkelte preges dog av tempoet og finner ikke helt sin plass i rollen. Totalt sett er dette en vakker ballett, der samspillet mellom koreografi, scenografi og lysdesign er spennende.
4 balletter som varmer i høstmørket er en sikker vinner. Uansett vil man finne noe man liker. Det er også stort fokus på de musikalske bidragene denne kvelden. Vi finner musikk alt fra dramatiske Rimsky-Korsakov til nynnekoret fra Madama Butterfly og Bachs allment kjente andre sats fra “Air.”
Artikkelen er skrevet på grunnlag av en ordinær forestilling.
