Premiere Bjørvika 3.12.2008 Tsjaikovskij: Nøtteknekkeren, Koreografi: Dinna Bjørn, Nasjonalballetten
Like sikkert som at julen komme i desember, har Den Norske Opera og Ballett premiere på “Nøtteknekkeren” i Dinna Bjørns koreografi fra 1994. Nytt av året er selvsagt et nytt operahus, noe som har gitt Nasjonalballetten nye utfordringer. Scenerommet er større, men scenografisk er dette tatt hånd om av Nadine Baylis. Danserne derimot klarer ikke helt å benytte det utvidede arealet godt nok, så man blir sittende å undre på om Nasjonalballettens ensemble ikke behersker et så stort scenerom. Det merker best i første akt da usikkerheten er mest tilstedeværende. I “Juleselskapet” observeres flere “juksetrinn” og i “Drømmen” blir Nøtteknekkerprinsen (Dirk Weyershausen) utroverdig trippende mot sin Snedronning. Flyten uteblir og det hele blir litt kjedelig. Maiko Nishino redder nok en gang Nasjonalballettens ære. Hennes “sukkerfe” står fjellstøtt i hele andre akt, og Nishino skaper magiske øyeblikk med sin presishet og letthet. I “sukkerland” fungerer det også greit og gjenkjennelsesfaktoren hos publikum er naturligvis stor.
Det er uttalt før, og det gjentas så gjerne. Nasjonalballetten har ikke råd til å la børen hvile på en knapp håndfull solister. Det nye operahuset krever et nytt løft for balletten og bredden er skremmende lav. I et topp moderne hus må man forvente en langt høyere kvalitet enn hva vi er vitne til denne høsten. Skotter man til Stockholm og København er kvaliteten et par hakk vassere enn hva vi opplever i Oslo. 2009 bør bli året der norsk dans er under lupen, hvor publikum, kritikere og ballettledelse setter høye krav og får kravene innfridd. Faren er en Nasjonalballett ingen ønsker å se.
