Kulturnyheter

Krevende teknikk i Svanesjøen

Premiere Bjørvika 29.10.2011 Tsjaikovskij: Svanesjøen, Nasjonalballetten, Koreografi: Anna-Marie Holmes, basert på Marius Petipa, Lev Ivanov og Konstantin Sergejevs koreografi

Alle fotos: Erik Berg/Den Norske Opera & Ballett
Alle fotos: Erik Berg/Den Norske Opera & Ballett

Klassiske Svanesjøen står på høstens repertoar i Bjørvika, og nok en gang blir vi vitne til store tekniske forskjeller blant danserne. Etter premieren på Bolsjojteatret for 134 år siden har en rekke koreografer vært innom den oppsetningen vi i dag ser i Bjørvika, og den tekniske vanskelighetsgraden er veldig høy. Historien om den lille blomsterplukkende jenta som blir utsatt for onde Rothbart (Richard Suttie) og forvandlet til en svane er en av verdens mest dansede balletter. I Bjørvika er det bare Maiko Nishino som klarer å levere, men til gjengjeld leverer hun en Svanesjøen verdt billettprisen alene.

Odette/Odile: Maiko Nishino; Prins Siegfrid: Philip CurrellI første akt befinner vi oss på slottet hvor Prins Siegfried (Philip Currell) feirer sin fødselsdag. Hoffnarren (Lucas Lima) holder styr på de dansende gjestene, mens Dronningen (Hanne Thorbjørnsen Suttie) er mest opptatt av å dytte prinsen ut på ekteskapelige jaktmarker. Ved innsjøen blir han forelsket i svanedronningen, som bare får tilbake sin menneskelige form om natten. 

Lucas Limas hoffnarr er karakteren som er mest gjennomført, men så har da også rollen små tekniske utfordringer. Philip Currells prins blir litt blek og særlig i scenene på slottet blir det litt for mye parodi og armbruk. Richard Suttie gjør sakene sine bra som den ondes forkjemper, selv om vi hadde ønsket oss en mer intim sluttscene. Det som imidlertid trekker ned er det resterende ensemblet som ikke klarer å henge med i sine solopartier. Jeg håpet lenge at Kaloyan Boyadjiev skulle redde inn ensemblets ære, men han mislykkes også i tredje akt. Det blir halvferdig og teknisk svakt.

Orkesteret ved Øyvind Bjorå spilte veldig energisk på premierekvelden. Et høydepunkt sammen med Maiko Nishinos gnistrende prestasjon. Et lite pirk til slutt. Pausen mellom tredje og fjerde akt føles unødvendig, og man mister noe av intensiteten som man så sårt skulle hatt med seg inn i fjerde akt.

Sjekk også

Fett asså

Fett asså! Ja, det er vår dom tross vedvarende buing fra salen under applausen. For …

Monumental Aida på Oscarsborg

Aida, opera av Giuseppe Verdi. Uroppført i Kairo1871 Spilles på OscarsborgOperaen 14.-24.august 2019 Aida: Birgitte …