Den Norske Opera – Sesongpremiere 10.5.2001 Kylian! – Forgotten Land, Stamping Ground, Heart’s Labyrinth, kor.: Jiri Kylian
Kun et drøytt år etter Nasjonalballetensførstegangsframførelse av den opprinnelige tsjekkiske koreografen Jiri Kylians tre verk presenterer Nasjonalballetten igjen hans populære tre balletter Forgotten Land, Stamping Ground og Heart’s Labyrinth.
Forrige gang var Kylian selv til stede under innstuderingen. Nå er det tre andre som har arbeidet med forbedelsene. Dette kunne man merke i enkelte passasjer i Forgotten Land(1981) hvor begynnelsen er i total stillhet og danserne vender ryggen til publikum og i utførelsen av trinnseriene blir det noe masete og bevegelsene føres ikke helt ut. Roen i bevegelsen mangler.
Utover dette var det et gledelig gjensyn hvor de seks parene med sine respektive solopartier samt sekvenser hvor flere av danserne er på scenen, igjen viser at dette er en koreografi de behersker og hvor det i store drag flyter godt og utføres med energi.
Beatrix Balazs og Eric Viudes danset med heftig spenst og Sissel Aarseth og Kristian Støvind utførte et roligere parti med letthet og innlevelse.
Stamping Ground (1983) er inspirert av rituell dans og dette er en publikumsfavoritt som slår igjen og treffer publikum umiddelbart med sin humor, morsomme og originale bevegelsesserier som er timet så det er en fryd. Stykket får etter kort tid publikum med seg så latteren sitter løst.
Det er morsomt å se dansere som i hovedsak er klassisk orientert, beherske dette moderne uttrykket med en slik bevegelighet, energi og evnen til å gå inn i det spesielle uttrykket. En del av partiene er meget krevende fysisk og dette løses med letthet og spenst.
Spesielt Keiko Amemori er suveren og har dette lille ekstra som er en fest å oppleve. Christopher Kettner behersker meget godt denne stilen.
Balletten begynner i stillhet men blir etterhvert akkompagnert av øredøvende slagverkere i Carlos Chavez’ Toccata.
Heart’s Labyrinth (1984) er inndelt i fire deler hvor Ingrid Lorentzen entrer scenen i nesten totalt mørke og stillhet og inntar scenerommet med sin fascinerende dans, senere i samdans med Scott Casban og Ole Willy Falkhaugen. Så har vi Beatrix Balazs og Christopher Kettner i neste sekvens som utfører sitt parti med den største letthet og eleganse.
Tredje delen var en mer variert dramatisk koreografi og avslutningsvis fikk vi Richard Suttie og Nuri Ribera i en uhyre vakker og stemningdsfull samdans spesielt følelsessterk framført. Stående trampeklapp og bravorop fra et begeistret publikum.
Et gledelig gjenyn!
