Sesongpremiere Den Norske Opera 1.6.2005 Verdi: La traviata, Caroline Stein, Raúl Melo, Boris Statsenko, Svein Erik Sagbråten, Elsa Súsanna Dalsgaard, Arild Helleland, Thor Inge Falch, Gregg Santa, Njål Sparbo, Gabriel Birjovanu, Roald Nygård, Leif Furfjord, Den Norske Operas kor og orkester, dir.: Patrick Fournillier, regi: Stein Winge
Et stjernelag gjorde sesongpremieren på La Traviata i Den Norske Opera til et høydepunkt på vårens program.
Onsdag hadde Den Norske Opera sesongpremiere på La Traviata i Stein Winges regi fra 2003. To besetninger alternerer på rollelisten, men premierekveldens besetning med tyske Caroline Stein som Violetta, Raul Melo som Alfredo og Boris Statsenko som Giorgio Germont var en overraskelse som fortjener oppmerksomhet. Derfor er det også ekstra gledelig at denne forestillingen gjennom NRK vil bli TV-overført til alle landets skattebetalere.
Caroline Stein sang og gestaltet den løsslupne Violetta så det bokstavlig talt sprutet, både stemmen og champagnespruten nådde de bakerste benkeradene, og hadde hun ikke hatt bruk for de høyhælte skoene videre hadde nok de også havnet langt bak i salen et sted. I tillegg til den fenomenale stemmeprakten var hun vel den mest sexy Violetta vi har opplevd på denne operascenen. Til alt overmål hadde hennes og Raul Melos stemmer en samklang av de sjeldne, en samklang som Boris Statsenko ytterligere forsterket.
Forventningene er også store til Birgitte Christensen som alternerer i rollen som Violetta fra fredag 3. juni, – hennes innsats i denne rollen ved fremførelsen i 2003 høstet de beste kritikker. Denne norske sangerinnen er forøvrig nylig blitt hentet til det berømte Semper Oper i Dresden – akkurat idet det norske publikum har fått ørene opp for dette unge talentet. Russiske Boris Statsenko, som blant annet har Bolshoi Operaen som sin hjemmebane, er også kjent for publikum fra oppsetningen i 2003, og vil alternere med “vår egen” Trond Halstein Moe i rollen som Alfredos far, Giorgio Germont, mens Dmitro Popovalternerer som Alfredo.
Sesongens premiere var den 15. forestillingen av denne produksjonen i Stein Winges regi, Tine Scwabs scenografi og Hege Tvedts koreografi, fremført forrige gang høsten 2003. Forestillingen har “satt seg” bra både hos kor og solister, og regien er stram og fin. Koreografien gjør ballscenene til “show-numrene” som både er friske og spenstige, stramme og utfordrende på samme tid. Hele ensemblet – ikke minst under franske Patrick Fournelliers musikalske ledelse – bobler av overskudd og veldreid vitalitet. Stein Winges grep med å omgjøre den tuberkuløse Violetta til sprøytenarkoman og muligens AID-syk, gjør forestillingen nær og følelsesladet, og det parisiske selskapslivet blir mindre klisjépreget med innslag av transvestitter – Flora ble utmerket sunget og spilt av Svein Erik Sagbråten – og morsomme koreografiske grep. Det eneste man nå kan savne er en mer moderne oversettelse av librettoen – det gammelmodige språket i undertekstene står i kontrast til regien og trekker helhetsinntrykket noe tilbake til våre besteforeldres tid
