Ponchielli: La Gioconda Arena di Verona 17. juni 2005, Musikalsk ledelse: Donato Renzetti, Regi, scenografi og kostymer: Pier Luigi Pizzi, Koreograf: Gheorghe Iancu, La Gioconda: Andrea Gruber, Laura Adorno: Ildiko Komlosi, Alvise Badoero: Carlo Colombara, La cieca: Elisabetta Fiorillo, Enzo: Grimaldo Marco Berti, Barnaba: Alberto Mastromarino
Årets premiere på nyproduksjonen av Amilcare Ponchielli’s “La Gioconda” fant sted 17. juni. Som vanlig var arenaen fylt med nærmere 15.000 forventningsfulle tilskuere, og som vanlig var det et eget sus over selve åpningskvelden. Men den helt store arena-opplevelsen uteble denne kvelden.
Denne operaen av Amilcare Ponchielli har ikke stått på programmet siden 1988 i det romerske amfiteatret i Verona – der årets sesong er den 83. i rekken. Ansvarlig for denne nyproduksjonen er Pier Luigi Pizzi, som har en rekke tidligere produksjoner bak seg i dette historiske teateret – blant dem La Traviata som sto på programmet ifjor og som denne anmelderen fant atskillig mer vellykket.
Det viktigste innvendingen mot dene oppsetningen av La Gioconda er at en så sparsom og stram scenografi ikke egner seg for en så stor scene som denne. Solistene – som til tider var alene på scenen i lange solopartier – ble nesten borte i landskapet. Blant ikke-italienske tilskuere er stykket forholdsvis lite kjent, og med et noe kronglete og komplisert handlingsforløp blir forestillingen lite tilgjengelig når dekorasjonene i tillegg er minimalisert og stilisert ned til et minimum. Noe tok man igjen på kostymesiden, men bare delvis; selv elegante og omfangsrike festkostymer oppnådde liten virkning. Forestillingen som helhet virket statisk og utilgjengelig, den manglet “trykk” og tok aldri helt av.
Når dette er sagt, må man likevel berømme enkeltprestasjonene og orkesteret. Hovedrollen som La Gioconda ble sunget av Andrea Gruberpremierekvelden, mens den mannlige hovedrollen som Enzo ble bra ivaretatt av Marco Berti. Det var imidlertid først når Ildiko Komlosi kom på scenen i rollen som Laura at det ble liv og “trykk” på scenen, og kjærlighetsduetten med henne og Enzo ble et av forestillingens høydepunkter. Det er få kjente “highlights” i denne operaen, med unntak av ballettpartiet “Timenes Dans” som mange vil gjenkjenne fra utallige parodier. Dette vakre ballettinnslaget i den uventet tunge forestillingen høstet også stor applaus hos et takknemlig publikum.
La Gioconda er et drama i fire akter som hadde sin urpremiere i La Scala-operaen i Milano i 1876. Det var den kjente librettisten Arrigo Boito som skrev teksten etter et skuespill av Viktor Hugo (Angelo, tyrannen av Padua). Operan høstet stor suksess i hele Europa, men var forsåvidt den eneste av komponistens operaer som oppnådde en slik berømmelse.
Handlingen finner sted i Venezia i det 17. århundre, og ulykkelig kjærlighet, tyranniske ektemenn og Venezias maktapparat utgjør hovedingrediensene. La Gioconda står på spilleplanen enda seks kvelder, nemlig 25. juni, 2., 12., 16., 21. og 30 juli. De øvrige operaene i årets program er Nabucco og (selvfølgelig) Aida av Verdi, og La Boheme og Turandot av Puccini. Det heteste solist-navnet denne sesongen er tenoren José Cura, som også var også tilstede blant publikum premierekvelden 17. juni i de to første aktene av forestillingen. José Cura skal synge Ramades i to første forestillingene av Aida den 23. og 26. juni.
