Det Norske Teatret 9.5.2001
Lars Noren: Kommer och försvinner/Akt
gjestespill Svenska Riksteatern
Med: Iwar Wiklander, Michalis Koutsogiannakis, Tobias Aspelin/Johan H:son Kjellgren, Annika Hallin
regi: Lennart Hjulström/Reine Brynolfsson
Etter at Lars Norens stykker har vært spilt på Det Norske Teatret gjennom en årrekke og det har vært store suksesser som Personkrins 3.1. og nå senest November, gjester Svenska Riksteatern med de to siste enakterne av Norén som hadde urpremiere etter November nå i vinter.
I den første, Akt, introduseres vi for Hun, Annika Hallin og Han, Johan H:son Kjellgren, i omgivelser som er utstyrt som et legekontor med tekniske hjelpemidler. Hun har håndjern og i løpet av den første dialogen får vi i brokker bakgrunnstoff om henne samt hans oppdrag med å utføre en medisinsk undersøkelse. Dialogene er en kamp mellom disse to personene. Begge prøver ved hjelp av ulike kommunikasjonsteknikker å underminere den andre, spre usikkerhet, provosere, for eventuelt å oppnå handlinger, reaksjoner som kan få uforutsigbare følger.
Når pasient/lege-relasjonen er etablert fremkommer bakgrunnstoff og partier av replikkvekslingen som gjør at dette brister og skaper usikkerhet. Er det slik vi har hørt? Hva er det egentlig som foregår? Hvilket utdrag av virkeligheten er såkalt reell?
Skuespillerne formidler teksten i høyt tempo, utprøvende, avvekslet med kald beregning. Men hele tiden er det med en underliggende uvisshet, hva er det egentlig som skjer?
Det andre stykket Kommer och försvinner er befolket med tre menn, en i tyveårene, en i femtiårene og en litt eldre. Kulissene er sengebrisker i stålrammer og plexiglass fylt med veske som gir et flertall av assosiasjoner.
Teksten er også her formidlet i bruddstykker med hyppige gjentakelser og variasjoner og insisteringer. I enkelte sekvenser blir dette nærmest manisk og punkterer dramatikken. Dette har ikke med skuespillernes prestasjoner å gjøre for alle tre spiller ypperlig og formidler sine diffuse flertydige personer på en insisterende måte. Også her etableres stadig nye relasjoner og konstellasjoner som raskt skifter og vippes ut av sammenhengen.
Begge tekstene er både litterære og verbale samt inneholder filosofiske observasjoner og beraktninger som tar opp flere alvorlige mellommenneskelige problemstillinger. Den siste enakteren kunne med hell vært kortet ned for på denne måten å beholde sin spenst.
