Manon i særklasse

Sir Kenneth MacMillian sin koreografi om «Manon,» hentet rett ut fra et overklassemiljø i Frankrike på 1700-tallet, har på lykkelig vis funnet veien til Den Norske Opera og Ballett. På den andre side står de fattige, og fattigdom betyr døden. Den nesten tre timer lange forestillingen er en studie i særdeles komplisert koreografi, gjennomførte fabelaktige kostymer og et usedvanlig spenstig trekantdrama. Det som er ekstra gøy er at dette er en nyproduksjon, så æren er norsk og ballettsjef Ingrid Lorentzen gir sitt publikum den beste klassiske ballettaften vi har sett i Bjørvika, noensinne.

 

John-Kristian Alsaker sin koreografi er overdådig, monumental og vakker. Den gir rom for utfoldelse, og skiftene er gjennomtenkt og utnytter rekvisittene på en flott måte. Ingrid Nylander sine kostymer er påkostet og utrolig tidsriktige og stemningsskapende, både i de fattigslige scener og i overklassens pompøse hjem. Operaorkesteret spiller Jules Massenet så det gnistrer, og alt i skjønn harmoni med Nasjonalballettens dansere, som presterer på topp denne kvelden.

 

Yolanda Correa imponerer som Manon. Presisjon, teknikk og scenepersonlighet som sine ypperste kvaliteter, der hun drives mellom det fristende livet i evig rikdom, og kjærligheten som hun har funnet i de fattige strøk. I pas de deux med Yoel Carreño sitter alt som et skudd. Elegante løft, heftige benstillinger, og umenneskelige kombinasjoner. De to har virkelig funnet tonen, og er ballettens to største stjerner for øyeblikket. Sluttscenen er ubetalelig godt danset. Lucas Lima som den dødsjarmerende «Lescaut» tvinner sitt publikum rundt lillefingeren og det er imponerende å se evnen til å kombinere dans og komikk. Lescaut sin elskerinne, danset vakkert av Melissa Hough, er intet unntak – Hough trives åpenbart i rollen og gir flott liv til birollen. Ole Willy Falkhagen er en staut og passe ekkel Monsieur G.M. og Andreas Heise gir autoritet og maskulinitet til fengselsdirektøren. Nei, dette er veldig bra overalt. Stine Østvold stjeler min oppmerksomhet flere ganger med sin treffende mimikk.

Dette er en produksjon man kunne ha sett om og om igjen. Det er så vanvittig gøy at denne type nyproduksjoner gjør suksess i Bjørvika. BRAVO!