Premiere Den Norske Opera 21.12.2003 Mesteraften 2003 Poulenc: Voluntaires/Les Mystére des Voix Bulgares: Step Lightly/Bizet: Symfoni i C
Nasjonalballetten, kor.: Glen Tetley/Paul Lightfoot/George Balanchine
Nasjonalballetten har satt sammen en helaftens forestilling av tre meget ulike balletter. De er av tre forskjellige koreografer som viser et fint spenn i det dansante uttrykket, fra det klassiske til det moderne klassisk baserte og til det folkedansbaserte. Alle ballettene har vært vist tidligere.
Første del er Voluntaires av den engelske koreografen Glen Tetley som har koreografert en rekke ballett, blant annet Nasjonalballettens største suksess gjennom tidene, Stormen. Denne balletten hadde urpremiere i 1973 og den er til musikk av Poulenc. Den begynner i total stillhet med en fantastisk vakker og komplisert pas-de-deux med Beatrice Balazs og Richard Suttie, begge i stormform. Hver millimeter av deres supertilpassete dans stemmer. Så bruser orgelmusikken frem.
Det er en ballett med flere pas-de-deux og pas-de-trois partier med kompliserte stilfulle løft og akrobatisker trinnsammensetninger som bare er til å gispe av. Stykket gjennomføres med energi men i enkelte passasjer sitter ikke de kompliserte løftene helt inne for kompaniet. Det mangler den selvfølgelige uanstrengtheten.
Det andre partiet Step Lightly hadde urpremiere i 1991 av den engelske koreografen Paul Lightfoot som har danset mange år under Jiri Kylian. Det er en leken koreografi med morsomme rare trinn og sprang og man kan ane en viss Mads Ek-påvirkning, også elementer av øst-europeisk folkedans. Dette er fint sammensveiset til en frydefull virtous helhet, engasjerene og frydefullt.
Et tilleggsløft gir musikken som er i lydbånd med det bulgarske kvinnekoret Les Mystére des Voix Bulgares. De synger på en dramatisk engasjerende og fengende måte med sterk appell.
Avslutningsvis fikk vi det kjente stykket Symfoni i C av George Balanchine. Det hadde urpremiere i Paris i 1947 og har vært danset en rekke ganger av Nasjonalballetten. Musikken er av George Bizet og den er variert med lange melodiøse partier. Koreografien er klassisk og er stadig vekslende med grupperinger og formasjoner med frontale pas-de-deux’er med blant annet Ingrid Lorentzen og Dirk Weyershausen, de som danset sammen i den kritikerroste Svanesjøen-forestillingen nylig. De viser igjen sin finstemte samdansethet. Ingrid Lorentzen har en nyansefrasereing i sitt danseuttrykk som er av de sjeldne.
Beatrice Balazs og Christopher Kettner har et mer lekent parti som de gjennomfører med den største selvfølgelige letthet og balanse. Kompaniet som helhet gjør en glimrende innsats og til slutt er scenen fyllt av dansere i avsluttende formasjoner.
En absolutt vellykket ballettsammensetning som var tydelig populær blant publikum som høstet langvarig applaus og mange fremkallelser.
