Premiere Torshov-teatret 4.9.2002
Ibsen: NÅR VI DØDE VÅKNER
Øystein Røger (Arnold Rubek), Ågot Sendstad (Maja Rubek), Kjersti Elvik (Irene), Kåre Conradi og Thorbjørn Harr (Bjørnejegeren)
regi: Jo Strømgren
Jo Strømgren har nå i en årrekke arbeidet med dans og koreografi. De siste årene har han også utvidet sitt felt til å gjelde kombinasjoner av dans, teater og video. Stykkene hans har ofte fått stor oppmerksomhet og gode omtaler. I fjor presenterte han sin danseteater-forestilling There på Nationaltheatret under samtidsdramatikk-festivalen.
Denne gangen har han i samarbeid med de fire skuespillerne på Torshov-teatret samt danseren og musikeren Thorbjørn Harr gått inn i Ibsens siste dramatiske verk fra 1899 Når vi døde våkner. Strømgren sier selv at han har lite sans for lange danse- og teaterforestillinger og denne er på drøye en time.
Forestillingen åpner med en heftig dansesekvens hvor alle deltar med karakteristiske Strømgren-trekk med friske løft, kast og hurtige bevegelsesserier. Det er spennende å se at skuespillerne behersker dette så godt, spesielt utmerker Ågot Sendstad seg med sin letthet, spenst og bevegelighet.
Stykket veksler med tale- og dansescener samt at i enkelte partier spesielt mot slutten danser Ågot Sendstad, Thorbjørn Harr og Kåre Conradi et nedtonet parti. De utfører dette med sakte sensuelle bevegelser og livsglede som en kontrast til det avgjørende dramatiske oppgjøret mellom Rubek – Øystein Røger – og Irene – Kjersti Elvik.
Personlig oppplever at jeg at det er dansesekvensene som står sterkest. Talepartiene er mere ujevne. Den mer humoristiske lekne delen mellom Maja – Ågot Sendstad – og de to Bjørnejegerne – Thorbjørn Harr og Kåre Conradi -har fått et mer bærende uttrykk enn de seriøse nærgående dialogene mellom Rubek og Irene. Der blitt lett teksten bare ord som ikke får den nødvendige underbyggende tyngde og kraft. Det tipper av og til over i det nesten statiske.
Ikke desto mindre er det spennende å se et prosjekt hvor man tar hoveddeler ut av et drama og bruker dans som et så dominerende virkemiddel. Scenen er uhyre enkel og elegant med speilglass både på det runde scenegulvet og taket slik at alt får en mulighet for tilskueren til å se det ovenfra og i ulike vinkler.
