Det Norske Teatret 18.2.2004 Nye Carte Blanche: Minus2/dans , koreografi: Ohad Naharin

Carte Blanche har status som den andre nasjonale institusjonen for dans i Norge ved siden av Nasjonalballetten. Kompaniet har gjennom en årrekke gjort seg kjent med sitt prosjekt, å formidle moderne samtidsdans før en rekke andre mindre dansegrupper har etablert seg.
For tiden har ensemblet 14 dansere som representerer fem ulike nasjonaliteter utenom syv fra Norge. De har nå startet et samarbeid med den israelske koreografen Ohad Naharin som har danset ved en rekke kjente kompanier på flere av de mest toneangivende scenene i verden.
De skal nå på en omfattende turne som åpner med fire forestillinger på Hovedscenen på Det Norske Teatret. Forestillingen varer i ca. fem kvarter og har en rekke ulike selvstendige sekvenser hvor forskjellige danseformer og sceniske uttrykk presenteres.
Åpningen består av en danser som utfører en rekke akrobatiske dels spastiske bemerkelsesverdige serier av bevegelser helt foran på scenen. Innimellom tar han små drikkepauser og setter igang igjen med sitt uhyre krevende uttrykk.
Så kommer resten av danserne en etter en og danner til slutt en stor halvsirkel. I bølger i ulike tempi repeteres en serie bevegelser til heftig russisk musikk hvor de også tildels synger med.
Ensemblet viser med denne forestillingen at de behersker en rekke ulike uttrykk, som tilærmet show-dans hvor publikummere blir hentet på scenen til frisk tangodans og annen samdans til stormende applaus. Andre sekvenser var til vakker barokkmusikk hvor en liten gruppe dansere dels i solopartier, dels i akrobatisk samdans utførte en rekke sprang og skulpturliknende kombinasjonsdans.
En sekvens som gjorde mest inntrykk på meg personlig var de mannlige danserne i asiatisk-liknende kostymer påført kroppsmaling som utførte en del dansesekvenser som kunne gi oss assosiasjoner både til rituelle danser, elementer av kampsport og sakral kontemplasjon.
Det koreografiske materialet er variert men ofte varer sekvensene for lenge og noe av kraften og spensten går ut av uttrykket. Etterpå var det stormende lanvarig applaus med mange framkallelser.