Sesongpremiere 18.1.2007
Otello: Sergey Nayda, Desdemona: Ragnhild Heiland Sørensen Iago: Philippe Rouillon, Cassio: Marek Lipok, Rodrigo: Ulf Øien, Lodovico: Carsten Stabell, Montano: Ole Hermod Henriksen, Emilia: Hege Høisæter, En herold: Gregg Santa
Dirigent: Olaf Henzold, Regi: Stein Winge
Torsdag 18. januar hadde Den Norske Opera sesongpremiere på Verdis «Otello«, en produksjon i Stein Winges regi som Operaen forrige gang hadde på programmet ved nypremieren i 1997.
Verdi skrev denne operaen i 1887, 74 år gammel, etter en pause på hele 16 år som operakomponist etter «Aida» i 1871. Verdi var svært opptatt av Shakespeares skuespill og hadde tidligere komponert operaen «Macbeth» over hans skuespill av samme navn. Flere faktorer var medvirkende til å få Verdi på banen igjen. Hans forlegger hadde allerede presentert ham for Arrigo Boito’s libretto over «Otello» da Wagner døde i 1883, et dødsfall som Verdi opplevde som et smertelig tap for musikklivet. Arbeidet med «Otello» skulle ta hele fire år innen premieren kunne finne sted på La Scala i Milano i februar 1887.
Operaen «Otello» er da også til en viss grad påvirket av Wagner. Den er ikke i samme grad som Verdis tidligere operaer inndelt i arier og resitativer, men er et dramatisk musikkdrama med Wagnerske ledemotiver og virkemidler.
Den dramatiske handlingen finner sted på 1400-tallet under staten Venezias storhetstid, og Otello selv er en suksessrik maurisk general i den venetianske flåten. Handlingen finner sted på øya Kypros, der Otellos skip befinner seg på hjemvei etter et vellykket tokt mot tyrkerne. Otello blir utnevnt til stattholder på Kypros, og med den vakre hustruen Desdemona ved hans side er lykken fullkommen. Han utnevner Cassio til sin nestkommanderende, noe som gjør Iago – som fortsatt bare er adjutant – rasende.
Det intrigespillet som Iago så setter i stand og de følgene dette får, utgjør handlingen i hele dramaet. Det første Iago gjør er å drikke Cassio sørpe full i all offentlighet og provosere til konflikter som skandaliserer Cassio. Deretter igangsetter Iago en listig svertekampanje av Otellos hustru Desdemona og et intrigespill som får Otello til å tvile på hennes troskap.
Iagos kone Emilia og hans venn Rodrigo, den venetianske ambassadøren Lodovico og den tidligere stattholderen på Kypros; Montano, har alle sine roller i maktspillet, som listig styres av edderkoppen Iago. Otellos sjalusi får ham til å drepe sin elskede Desdemona. Ondskapen vinner i et spill der alle er tapere, også Iago selv.
Ved denne produksjonen har Stein Winges regi tatt godt vare på intensiteten i det følelsesmessige dramaet, og sangerne må berømmes for godt skuespill i tillegg til imponerende sangmessig fremførelse. To besetninger skal skifte på tre av hovedrollene. Premierekvelden var det Operaens egen Ragnhild Heiland Sørensen som sang rollen som Desdemona, og etter undertegnedes mening var hun forestillingens største opplevelse. Russiske Sergey Nauyda og franske Philippe Rouillon imponerte også som henholdsvis Otello og Iago. I kveld fredag 19. januar skal Operaens «egne» solister Itziar Martinez Galdos og Ole Jørgen Kristiansen til pers som henholdsvis Desdemona og Iago.
Den personlige tragedien og det følelsmessige dramaet var sterkt tilstede i regien, men scenografisk og kostymemessig var det mindre hjelp å få. At det her også handlet om en karrieremessig maktkamp der Iago skulle hjelpe Rodrigo til makten på Otellos bekostning, kom lite frem i en scenografi der de ensartede, hvite marineuniformene ikke ga noen hentydning om rang og posisjon. Scenografi og kostymer som henviste til 1950-tallsmote ga i det hele tatt lite til innholdet.
Totalopplevelsen ble styrket av solide prestasjoner fra både korene og orkesteret under Olaf Henzolds ledelse. Forestillingen er utvilsomt
