Per Gynt Stemnet, Vinstra
Premiere 3. august 2005
Henrik Ibsen: “Peer Gynt”
Regi og scenografi: Svein Sturla Hugnes. Dirigent: Eldar Nilsen. Peer Gynt: Svein Sturla Hugnes. Mor Aase: Kari Simonsen. Solveig: Linda Øvrebø. Ingrid / Den Grønnkledde / Anitra: Mari Maurstad. Knappestøperen: Stein Grønli. Hægstadbonden / Dovregubben / Den Magre / Begriffenfeldt: Rune Reksten
Atter en augustnatt har Ibsen forhekset sitt publikum ved Gålåvatnet ved Vinstra. Atter en gang har Per Gynt-stevnets ensemble tolket Ibsens udødelige tekst på en måte som avdekker stadig nye dybder, og forestillingen sitter i tilskueren lenge etter at nattemørket har lagt seg over fjellene. Det kan neppe spilles bedre.
Etter 17 år har forestillingen for lengst funnet sin form, men den virker fortsatt like sprelsk, undrende, overraskende og tankevekkende. Det geniale ved å la solnedgangen over nordhimmelen inngå i scenografien slår aldri feil – selv ikke på en premierekveld som bød på faretruende regnskyll i første akt. Skjebnen hadde tydeligvis en finger med i spillet og rørte med fingeren rundt i skydekket akkurat tilstrekkelig til at himmelen over Gålåvatnet til slutt hadde den eneste klare, solnedgangsrøde himmelflekken i mils omkrets.
Orkesteret sikret sine sårbare strykeinstrumenter mot fuktigheten bak tre tømmervegger, og under Eldar Nilsens ledelse fløt tonene fra Griegs originalmusikk ut over det trolske vannspeilet bak utendørsscenen.
Slike inntrykk sprer seg på folkemunne, og den årlige oppførelsen ved Gålåvatnet blir like mye omtalt som den gærne Peer Gynt ble omtalt blandt bøndene i Ibsens skuespill. Dette vil “alle” være med på, og salget av 15.000 billetter til årets 8 forestillinger ble i følge arrangørene gjort unna på under fire timer.
Det er derfor etterhvert blitt mange som gjennom årene har sittet som fjetret på harde trebenker og fulgt Peer i Svein Sturla Hugnes skikkelse gjennom hans brokete livsløp på veien mot en nådeløs selverkjennelse. Hugnes gir oss en Peer som blir med oss videre og gjør Ibsens tekst til nye oppdagelser i vårt eget indre.
Og det er litt av et lag Peer har rundt seg. Mari Maurstad byr på seg selv uten forbehold og er så vill og gal i sine tre roller at man bare kan måpe. Hun veksler fra spinn gal villstyring til ufyselig grotesk som Den Grønnkledde, kostelig som bruderovet Ingrid og utspekulert som magedansende Anitra som bondefanger Peer på det mest kyniske.
Kontrasten kan neppe blir større til Solveig, inkarnasjonen på godhet og renhet, i operasangerinnen Linda Øvrebøs yndige skikkelse. “Solveigs sang” og “Solveigs vuggesang” kunne gjerne vart hele natten.
Kari Simonsen er vidunderlig som Mor Åse, og høydepunktet Mor Åses død blir så medrivende og gripende fremført at nye tårer pipler over en tekst man trodde man hadde fordøyet forlengst. Stein Grønli gjør en ruvende figur med sin malmfulle røst som den skjebnetunge Knappestøperen, og mot disse blir det opplevelsesmessige spranget stort til ballstyrlige seterjenter og ibsensk gruppesex. Både kor og statister fungerer knirkefritt og koreografien er glimrende.
Forestillingen inngår i det årlige Per Gynt Stemnet som i år arrangeres på Vinstra fra 3. til 14. august. Andre høydepunkter er bl.a. konserten på Rondane høyfjellscene på Kvamsfjellet søndag 7.august kl. 14.00 med Solveig Kringlebotn og Annbjørg Lien, og Såmmårsymfoni i Sør-Fron kirke 9. august kl. 21.00.
