Premiere Torshovteatret 16.3.2002
Jo Strømgren: Pianisten – tristere enn moll
Kåre Conradi, Ågot Senstad, Kjersti Elvik, Espen Reboli Bjerke og Thorbjørn Harr, Regi, koreografi, tekst, scenografi, kostymer: Jo Strømgren
Så braker det løs med den nå kjente danser og koreograf Jo Strømgrens første teaterstykke hvor han har ansvar for både tekst og regi. Sammen med tre av Torshov-gruppas skuespillere supplert med to øvrige skuespillere tar Strømgren oss inn i et bisart, overraskende og ikke minst humoristisk landskap preget av sterke fysiske uttrykk og svart humor.
Vi befinner oss i et pensjonat i Slovakia hvor husverten Milan spilt av Kåre Conradi subber rundt og prøver å finne ut av hva som skjer med leieboeren, tyske Walter Hölle som er komponist og er i dyp eksistensiell krise, her spilt av Espen Reboli Bjerke.
Forestillingen spilles vekslende på slavonsk, tysk, engelsk og gebrokkent norsk. Men siden spillestil og uttrykk er så fysisk skjønner man utmerket godt hva som foregår. En selsom historie utvikler seg mellom husverten, hans kone, en nabojente, leieboeren og en tidligere leieboer.
Forestillilngen veksler mellom kaotiske situasjoner, rabalder og slåsskamper samt partier med fortellende monologer. Dette uttrykket er krevende og skuespillerne mestrer nesten gjennom hele forestillingen å formidle disse karakterenes vekslende hysteriske, rabiate og sprø utfall. En prestasjon og gjennomført ensemblespill.
Strømgrens tekst mangler i enkelte partier dramatisk driv, men i hovedtrekk mestrer han å frembringe dette stoffet. Det er også interessant å se hvor dyktige Conradi og ikke minst Ågot Senstad er på klaveret.
Musikk og lydkulisser er noe vekslende. I enkelte partier fungerer dette utdypende på hva som skjer på scenen mens andre ganger blir det for høy lyd som virker forstyrrende inn på teksten.
Det er tydelig at samarbeidet mellom Strømgren og skuespillerne har vært drivende. Jeg har sjelden sett et så sterkt og gjennomført fysisk uttrykk som balanserer det lett surrealistiske med det lekende og kraftfulle. En får inntrykk av at skuespillerne har gått inn i dette med engasjement og trøkk.
