Carte Blanche Festspillproduksjon 2006 Koreografi: Ingun Bjørnsgaard og Eva-Cecilie Richardsen
Tradisjonen tro inviterte Carte Blanche på en ny festspillproduksjon på festspillenes andre dag. Denne gang med to koreografier, som i sin form er ganske like. Eva-Cecilie Richardsens “Natürtro” utspiller seg på et delikat og silkemykt sebrateppe, som hentet ut fra et overdådig hjem på Oslos vestkant. Danserne er kledd i uskyldshvitt, men under ytterklærne finnes mer gulfargede plagg, i samme farge som mangeårig sigarettrøking påfører røkerens hender. Det er kun et knippe hvite billige plastikkstoler på scenen, men når det er mange nok blir de billige hvite stoler til ett, og danner en høy trone. Vegard Sundby imponerer (danser med en herlig verdighet), og sammen med Camilla Spidsøe, Pia Elton, Hege Holte Østbye, Mate Meszaros og Guro Nagelhus Schia danner de estetisk vakre bilder – der vi sitter og er tilskuere til andres skjebner. Det er litt vond reality-følelse her, og det hever koreografien. Strålende, selv om det lille ekstra mangler.
Ingun Bjørnsgaard er et kjent koreografnavn for alle danseentusiaster, og hun har jobbet med Carte Blanche en rekke ganger før. Årets “Sonata da camera” er dog litt for mye plankekjøring. Musikken, som i elementer er både hard og vond, er det jeg vil kalle “typisk” for Bjørnsgaard, men lekre brytende elementer. Neste gang vil vi se utvikling, neste gang behøver vi noe nytt. En signatur er flott, men signaturen bør ikke være identisk hver gang. I Bjørnsgaards koreografi er vi inne i et hus, tydeligvis truer farer på utsiden, selv om det er plass til både peiskos og avslapping på sofaen. Utover i dansen blir klesplaggene færre, og mer og mer av menneskets hjelpeløshet avsløres. Mot slutten blir det nesten for mye gymnastikk, og litt lite dans.
Misforstå rett, dette er en svært solid og gjennomarbeidet danseaften som fungerer svært godt. Vi forventer dog prestasjoner i topp internasjonal klasse av dette kompaniet, og det får vi dessverre ikke denne gangen.
