Stein Winge: Falstaff – en ekte teater-opera!

Foto: Kulturspeilet/Kjell Moe
Regissør Stein Winge og scenograf og kostymedesigner John-Kristian Alsaker legger opp til en frodig opplevelse i Verdi’s Falstaff på Den Norske Opera i ukene fremover.

Winge har vært mer tro mot Shakespeare enn mot Verdi – eller rettere sagt Arrigo Boito’s libretto – i den tredje og siste produksjonen i Den Norske Operas Shakespeare – Verdi – Winge triologi. Her blir farsen om den kvinneglade Sir John Falstaff så burlesk som en opera buffa kan bli i Stein Winges regi og Alsakers rause effektbruk. Rollefiguren Falstaff var med i fem av Shakespeares skuespill, og Boito’s libretto bygger på De Lystige Koner i Windsor og Henry IV.

– Verdi var tidlig opptatt av å lage opera av Shakespeare’s skuespill, men han hadde så dårlige folk til å gjøre det for seg! Komponisten underkjente teksten, rett og slett. men Falstaff er en ekte teater-opera, dette er teatermusikk og forestillingen kan ikke bli for mye teater. Det er nesten ingen arier, så å si utelukkende ensemblemusikk i de mest bisarre samspill og situasjoner.

– Det er nærmest en overraskelse at dere ikke har lagt stykket til moderne tid – hvorfor har du ikke gjort det denne gangen?

– John-Kristian Alsaker og jeg eksperimenterte med ideer om å legge stykket til forskjellige tidsepoker og miljøer. Men vi fant ut at det beste og mest frodige var 1700-tallet. John-Kristian skaper sin egen stil i denne produksjonen, Alsaker-rokokko.

En temmelig fyrrig form for rokokko, vil nok mange mene. Her er det mye dype utringninger og sprikende mamelukker, viftende suttekluter og frodige effekter som vi foreløpig ikke vil røpe. Ikke minst i den siste scenen ute i skogen. Publikum bør sette vidvinkelsynet på, for her foregår det mye.

– Her åpner vi opp for teaterglede, forløpenhet, sex og vold og …! Winge gestikulerer energisk.

Om ikke sex og vold og rock’n roll, så blir det nok av ustyrligheter.

– Er du lei av minimalismen, Stein Winge?

– Ja, nå skal vi ha det moro. Men sammenligner vi med Zeffirelli, er jo dette tynne greier når det gjelder frodighet.

– Men hadde du gjort Falstaff på denne måten for fem år siden?

– Nei, det tviler jeg på!